Vi har snakket med Sune Aabø Parker, daglig leder i RYGR Brygghús.

Selskapet og eierne

Vi kommer ikke utenom å nevne eierne. Det sies at bryggeren lager vørteren mens gjæren lager ølet, men ingenting skjer uten eiernes samtykke.

RYGR er ikke et eget selskap, men et bryggeri eid av selskapet Norske Bryggerier AS som i dag produserer øl for Rema 1000 under varemerket Det Gode Norske.

Bak Norske Bryggerier AS står to firma som hver eier 50 prosent. Et av disse er kjent for alle: Rema Industrier AS, altså Rema 1000 eller Reitangruppen om du vil. Gjennom direkte eierskap tar Rema her kontroll over nesten hele verdikjeden fra brygging via distribusjon til salg.

RYGR Brygghús, og O.F. Hald Bryggeri i Bergen, er blant flere lokale bryggerier selskapet arbeider med å etablere. Ambisjonen er i følge Rema hele 19 mikrobryggerier som alle vil nyte godt av den foreslåtte lovendringen som vil gi små bryggerier rabatt på alkoholavgiften. Hvor mange det blir til slutt, avhenger av om det blir suksess med RYGR og O.F. Hald, men det virker som om Rema-lokaløl er kommet for å bli. Deres første lokale varemerke er allerede er å finne i hyllene; Agder Skutepils og Agder Fatøl er til salgs i trønderkjøpmannens butikker på Sørlandet. Disse blir brygget hos Arendals Bryggeri, som nok har endel ledig kapasitet etter at Ringnes i fjor gjorde det samme med Arendals som de i sin tid gjorde med Tou Pils: flyttet produksjonen til Gjelleråsen.

Sune forklarer Remas strategi:

-Rema skal satse på lokale produkter. I dag har de for eksempel Idsøe, Klosterlam, Lervig, Salikatt, Jåttå Gårdsbryggeri og Berentsens Brygghus i sine hyller. Jeg tror de er den aktøren som har flest lokale produkter.

I tillegg til de lokale bryggene, har Rema også satset på nasjonale, eksklusive produkter som Det Gode Norske Pilsnerøl og Fatøl, som blir brygget hos Arendals, samt Kolonihagens økologiske øl som blir brygget hos Færder Mikrobryggeri i Tønsberg.

Den andre eieren er mindre kjente Det Gode Norske AS. De som følger med på Ølportalen vil ha lest om dette selskapets hovedmann og største eier, Henning Eugen Thoresen. Han er den opprinnelige gründeren bak Sagene Bryggeri (som Norske Bryggerier AS eier en stor del av), han er mannen som av Ølportalen ble utropt til norsk bryggeriverdens enfant terrible, og han er mannen som i 2015 satte årsrekord i antall varemerkesøknader – 42 – da han forsøkte, og delvis lyktes i, å varemerkebeskytte Det Sorte Får, Murer, Det Norske Ølet, Staut og Kjørepils og en rekke andre ord og begreper. “Varemerketrolling” kalte Lars Marius Garshol det. Nok om det – Ølportalen har fulgt Thoresen og Sagene tett, så de som er interessert i alt dette kan gjøre et søk der.

Thoresen eier også et selskap som heter Jæren Bryggeri AS, opprettet i august 2015. Mange vil sikkert huske at det en gang fantes et Jæren Bryggeri, men det skal vi komme tilbake til i en senere artikkel.

Hansa forsøkte forøvrig å registrere varemerket O.F. Hald’s Bryggeri – de kjøpte tross alt produksjonslokalene til det originale O.F. Hald’s for nesten 100 år siden – men det var Norske Bryggerier som vant den tautrekkingen – noe som fikk Thoresen til å hovere.

To av styremedlemmene i Norske Bryggerier AS har roller i Grans Bryggeri, som Rema Industrier eier 50 prosent av – en er daglig leder og en er styremedlem. Samtidig er styrelederen i Det Gode Norske også styremedlem i Sagene Bryggeri AS. Selskapet har dermed sørget for å få med seg folk med bryggerikompetanse.

Forvirret? Vi har laget en figur som viser hvem som eier hvem, men den er antakelig kun for de spesielt interesserte. Det er verdt å merke seg at det hverken er noe unormalt eller uredelig over kompliserte eierstrukturer som dette. Ei heller er dette skjult informasjon – alt er rapportert til Brønnøysundregistrene.

Å starte et bryggeri

Sune begynte som daglig leder for Lervig da det bare var en tom lagerhall i Hillevåg. Som bryggeriets første leder, vet han godt hvordan det er å starte et nytt bryggeri. Da de satte i gang på Hillevåg, var det som et protestbryggeri – Tou var blitt lagt ned, regionens innbyggere og politikere ville ha full boikott av alle Ringnes’ produkter, og Sune og teamet hans kjente på forventningen om at de skulle pumpe ut lokalt øl jo før jo heller. Det fungerte bare sånn passe i starten, men nå er Lervig et av norges mest kjente bryggerier, spesielt i utlandet. Etter bare et drøyt år i Lervig gikk Sune til andre oppgaver. Han har siden den gang hatt mange ulike stillinger, stort sett innen kommunikasjon, før han nå, nok en gang, skal lede oppstarten av et bryggeri.

-Lervig var tenkt å skulle være et volumbryggeri som skulle selge pils og juleøl, men vi så raskt at dersom bryggeriet skulle overleve, måtte det differensiere seg ved å satse mye mer på craft beer. Da vi startet Lervig, var det selvfølgelig med bakgrunn i et stort lokalt ønske, men butikkjedene var ikke klare for oss. Ringnes brukte Tuborg til å drive priskrig. Vi klarte ikke konkurrere på pris, og vi klarte ikke levere volum til butikkjeder som skal ha betalt for den beste hylleplassen. Denne gang har vi eiere som rydder plass til oss i hyllene sine. Jeg er kjempeglad for at Rema vil, og tør, lage sine egne produkter med lokal tilhøringhet.

-Å starte et bryggeri i dag er veldig kapitalkrevende. Selv om Rema bare er medeier, har de sitt å si. Når en ser nedover i Europa, så ser en at de dagligvarekjedene som har sine egne øl lykkes godt. Se bare på Mercadona, som Rema liker å sammenlikne seg med. Der utgjør egen øl 40 prosent av ølsalget. De brygger til og med craft beer. Hos Aldi står eget øl for 50-60 prosent. De kjedene som tør ta grep for å gå nye veier er de som lykkes på kontinentet.

RYGR, som skal selge ølene sine gjennom de 51 Rema-butikkene i Rogaland, var opprinnelig ment å skulle hete Rogaland Bryggeri, men Sunes første grep ble å endre det til noe litt mer unikt. Det var jo allerede en Rogalandspils på markedet. RYGR skal bli et bryggeri som posisjonerer seg sånn midt i mellom Lervig og Berentsens.

-Lervig har jo blitt hipsterbryggeri nummer en og har en profil deretter, mens Berentsens er veldig tradisjonsrike. Vi skal ta vare på vikingehistorien. Vi vil markere oss som vikingefylket i Norge, og da landet vi på RYGR som et passende navn.

Ryger er navnet på en folkegruppe eller stamme som bodde på Sørvestlandet i vikingetiden og som har gitt navn til både Rogaland og Ryfylke, men i følge NRK er rygr et norrønt ord som betyr kvinne eller husfrue. Det nesten likelydende rugr betyr rug, så rygerne var rugspisere eller rugdyrkere.

-Det som er viktig for oss, er å legge alle spekulasjoner døde. For eksempel er det noen som synes å tro at vi er kommet for å ta knekken på Lervig og Berentsens. Det er tull og tøys. Vi skal finne vår plass sammen med dem. Jeg heier veldig på lokale øl selv, og vi har god dialog med de andre bryggeriene. Vi skal være et supplement, ikke en konkurrent. Om noen taper volum på dette, så håper vi det er andre aktører enn de lokale. Hansa og Mack har allerede måtte vike plass for lokale bryggerier i Remas hyller. Vi håper lokalølsegmentet vil vokse.

RYGR øl

-Når man leverer spesialøl ved siden av pilsner og fatøl, blir det fort til at fordelingen blir 2:8 fordi det er det kundene kjøper. Craft beer vil allikevel være med å definere vårt omdømme. Det er i det segmentet prestisjen ligger. Det vil komme noen råtasser fra oss, men råtasser i butikkstyrke er ikke det samme som råtasser på polet. Lervig har brukt Konrad’s Stout til å definere seg, vi har ikke den muligheten med det første siden vi vil være begrenset av 4.7%-regelen.

-Rema blir ikke vår eneste distribusjonskanal. Vi vil også tilby våre produkter til hoteller og restauranter samt Vinmonopolet, men dette blir ren bonus for oss. De første årene skal vi serve Remas butikker. Markedet vil avgjøre om vi også kan tilby våre produkter gjennom andre kanaler, men hoteller og restauranter har det vært snakk om fra dag én som en sideleverandør til de som ønsker våre produkter i sitt utvalg.

-I første rekke vil det kun bli lokal distribusjon i Rogaland, men dersom ølene våre blir populære, vil det være lett å åpne opp for distribusjon til andre regioner, for eksempel der Rogalendingene drar på ferie: Sørlandet. Rema vet, via Æ appen, at kunder som normalt kjøper Rogalandspils når de er hjemme må ta til takke med andre produkter når de er på ferie. Rema vet veldig mye om kundene sine, og hva de vil ha, så om sommeren vil de nok åpne opp for salg av lokale øl i andre regioner.

-Vi har som ambisjon at det alltid skal være lokale råvarer i våre øl. Øyvind brygger allerede med kveik, og han bruker havre fra Stangeland, urter og bær fra Jæren, og Nordsjøvann i vår Gose. Vi er oppe i et tosifret antall testbrygg allerede og kjører prøvesmakinger med Remas kjøpmenn.

-Vi håper å starte bryggingen for fullt i november. Øyvind Tveit, bryggeren vår, har brygget testbryggene på sitt system så langt. Ølet vil komme for salg tidlig neste år. Jeg kan ikke si så mye mer, for jeg vil ikke love noe vi ikke kan holde. Om jeg skulle gjettet, ville jeg sagt mars.

-Vi vet ikke helt hvilken produksjonskapasitet vi vil trenge før vi får bestillinger fra Rema. Vi vet det blir pils og fatøl og noen spesialøl, men hvor mye vet vi ikke enda.

Bryggeriet og bryggeren

Opprinnelig skulle bryggeriet ligge i Bryne, i Jærens eldste industribygg – det gamle lokalet til Jæren Uldvarefabrik. Det bygget viste seg å ikke være optimalt, men Sune og eierne følte et ansvar for å etablere seg på Jæren siden det var det de hadde flagget. Nå har de valgt å oppføre et helt nytt bygg på 800 kvadratmeter på Øksnevad, like ved jernbanelinja mellom Frøylandsvannet og Kverneland Fabrikker.

-Vi valgte lokasjonen fordi den ligger nær jernbanestasjonen Øksnavadporten. Den er bare 700 meter fra porten vår, så dermed er det lett å invitere gjester til bryggeriet. I tillegg er det spennende med de gamle håndverkstradisjonene på Kverneland som er kjent for å produsere ploger, og det blir ikke mye øl uten plog! Her har man drevet håndverk i lang tid, og det skal vi også gjøre.

Både plogskjæret og en vikingeøks er blitt inkorporert i bryggeriets logo.

-Arrangementene vi ønsker å ha på bryggeriet vil først og fremst være for de lokale kjøpmennene som er våre kunder. Senere har vi planer om å åpne for bedriftsbesøk og omvisninger slik Lervig og Berentsens gjør. Dette må vi ta steg for steg – det viktigste for oss er å ta vare på de som selger varene våre. Vi hadde ikke eksistert uten dem, så de kommer først. Deretter vil vi invitere publikum, som også vil møte oss på enkelte ølfestivaler på nyåret.

-Vi har ansatt en bryggerimester – Øyvind, som kommer fra Bryne. Han er en veldig teknisk dyktig brygger. Han har allerede vært i Kina og inspisert anlegget, som ble produsert der før det ble pakket for å bli skipet til oss. Og nå er han i Arendal og lærer å bruke et helt tilsvarende anlegg.

Formodentlig er da anlegget RYGR vil få på 3000 liter – det samme som Arendals nye anlegg og samme kapasitet som det er kjent at bryggeriet i Bergen skal få.

-Heldigvis tok vi turen til Kina for å inspisere anlegget. Det har spart oss for en del tusen allerede for å si det slik, så det var verdt turen og vel så det. Men det er ikke montert før det fungerer og vi har satt noen vellykkede testbrygg på det. I Lervig var det et folkekrav om å levere med det samme. Vi hadde kjøpt et brukt filter som viste seg å være infisert slik at vi måtte trekke tilbake noen øl. Det skal vi ikke oppleve denne gang. Så vi tar den tiden vi trenger.

Henning Eugen Thoresen har tidligere uttalt til Stavanger Aftenblad at målet er å produsere 200 000 liter øl i året. Om det skal gjøres på et 3000 liter brygghus, må man brygge 67 ganger i året, som er mer enn overkommelig. Til sammenligning selges det mer enn 250 millioner liter øl per år i Norge.

BR mener

RYGR utfordrer den romantiske illusjonen om craft beer, eller håndverksbrygg, som noe lite og uavhengig som er i opposisjon til storindustrien. Er dette craft? vil mange spørre seg. Grensen for hva som er craft har blitt flyttet gjentatte ganger etterhvert som de tidlige og mest suksessrike craft-bryggeriene har vokst seg større og større. Tenk Stone. Volum er dermed en lite nøyaktig indikator på hva som oppfattes som craft.

I tillegg har mange av de vellykkede håndverksbryggeriene fått storindustrien inn på eiersiden, som Nøgne Ø, eller blitt solgt med hud og hår, som Ballast Point, men de oppfattes fortsatt av mange som produsenter av craft beer.

Kvalitet er heller ikke nødvendigvis en differensierende faktor; Enkelte håndverksbryggerier driver slett håndverk, mens mange industribrygg holder høy kvalitet, til tross for at ølene deres kan oppfattes som kjedelige og stereotype. Så, spør ikke om ølen er craft, spør om den er god.

I RYGR finner vi et lite bryggeri som fra dag én allierer seg med en svært stor aktør – en modell som kan bli en kommersiell suksess om de får forbrukerne på sin side. En så stor suksess at den kan sette uavhengige bryggerier til side. Forrige gang et stort konsern eide et lokalt bryggeri i Rogaland, endte det med nedleggelse og utflytting – alle kjenner historien om Tou. Det er lov å frykte for mangfoldet i norsk ølindustri dersom dagligvarekjedene tar full kontroll over hele verdikjeden og ender opp med å skvise de uavhengige bryggeriene ut av business eller fortrenge dem til spesialbutikker, horeca og Vinmonopolet. I prinsippet er ikke dette forskjellig fra hva Gulating gjør med egne øl i egne butikker og barer, men Rema har langt større makt over forbrukerne. With great power comes great responsibility.

Det er dermed enkelt å kritisere RYGR utifra hvem de har som eiere, men det er ikke rettferdig å la dette gå utover dem som skal ha sitt daglige virke der. Det er ingen tvil om at de ansatte ønsker å brygge godt øl med lokalt innhold.

Det blir spennende å følge RYGR og, ikke minst, å se om andre dagligvarekjeder vil ta samme grep – med de følger det kan få for industrien.

Til syvende og sist er det forhåpentligvis forbrukernes smaksløker som bestemmer hvem som skal forsvinne ut av kjøpmennenes hyller og hvem som skal få bli værende.

Det er sikkert mange som gleder seg til å teste RYGRs øl, og RYGR selv gleder seg til å få dem ut til publikum:

-Det er fantastisk for oss å få plass i de butikkene som allerede har Salikatt, Jåttå Gårdsbyggeri, Lervig og Berentsens, og vi gleder oss til å komme i gang!