Gøy på landet med Jåttå Gårdsbryggeri

La oss bare si det med en gang. Dette er vårt lokale bryggeri. Vi som jobber med BR bor begge innen gåavstand fra Jåtta Gårdsbryggeri.

I skrivende stund er “Jåttå Gårdsbryggeri” den nest mest populære tag’en på BR. Det gledes. For ordens skyld: Den aller mest populære er “Berentsens”. Gøy det også, selvsagt.

På en meget regntung 5. oktober treffer vi Marius Marthinsen, Vegard Jaatun, og Kristoffer Fossmark i drivhuset på Jåttå. En tung aroma av terpener omfavner oss. Det er tid for humlehøsting, og gutta er travelt opptatt med å sanke markens grøde: Chinook, Northern Brewer, Centennial, Liberty og East Kent Goldings.

Det er første gang de dyrker humlene i drivhus. I fjor prøvde de seg utendørs, men da ble humlene tatt av en høststorm bare dager før de skulle høstes. Faren til Marius har passet på humlene gjennom denne sommeren.

Gutta har ikke helt bestemt seg for hva de skal bruke humlene til – Saison eller English Bitter eller begge deler. En stil hvor humlen er fremtredende men hvor det ikke kreves mye bitterhumle. Er vi heldige, har vi resultatet før jul, men det er mye arbeid med humlene. De skal høstes, sorteres, tørkes, vakuumpakkes – men resultatet blir helt sikkert godt selv om det tok flere dager før humlen var i hus.

Det regner nesten like mye når vi noen dager senere kommer på besøk til bryggeriet i Rogstadmyrå 21B. Du vet du er på rett sted når du ser meieritankene lainet opp langs veien.

Bryggeriet begynte som Jåttå Bryggeri, et hjemmebryggeri, i 2013. Navnet ble endret til Jåttå Gårdsbryggeri da bedriften ble registrert i 2015. I 2016, på skuddårsdagen, kom endelig godkjenningen.

Nå har gutta akkurat vært gjennom en utvidelse der en gammel løe har blitt revet for å gi plass til et større bryggeri. Fortsatt står det en del arbeid igjen. Nede i kjelleren, hvor gjæringstankene står, skal det bygges kjølerom. Det mangler også litt på det elektriske. Vegard, som tar seg av dette, tilbringer mye tid på skolebenken.

Lokalene er store og lyse og skal kunne huse dem gjennom mange utvidelser i årene som kommer. Det rommer en egen bar for ølsmaking, kontor, bryggeriet, kjeller for gjæring, og masse lagerplass.

De tre barndommsvennene har noenlunde overlappende roller i bryggeriet, selv om det nok er Vegard som brygger mest, mens Marius og Kristoffer tapper og flasker og vasker og slikt. I disse tider er det travelt. Innimellom all brygging, skal det deltas på festivaler. Foregående helg var gutta i Haugesund og nå driver de og gjør seg klar for en helg på Nærbø.

Som med alt bryggeutstyr, har det tatt tid å lære seg å bruke dette utstyret optimalt. Da de første gang mesket i den avbildede tanken, var det uten falsk bunn. Da plugget det meste seg, og de brukte 2 1/2 time på å pumpe vørteren over i kokekaret.

Maltet de bruker er Best Malz fra BryggSelv. Humle kjøper de gjerne gjennom Craig på Yeastside, når de ikke plukker den i eget drivhus. Aller helst vil de kjøpe alt direkte fra produsent for å holde kostnadene nede. En må ha streng fokus på kostnader skal en overleve som brygger.

Kokekaret har spor som viser hvordan bryggeriet har vokst. Nesten som årringene på et tre forteller sveisesømmene om gjentatte utvidelser. Nå kan gutta koke 1200 liter med vørter. Og større skal det bli når en ny tank taes i bruk. Den nye skal gå på strøm, i motsetning til karet de bruker i dag som er gassdrevet.

I tillegg til å brygge sine egne øl, brygger de også for andre. De har blant annet brygget for Middelthon og for No. 28 Pizza Pub. Da får de være “hjemmebryggere” igjen og leke seg med nye oppskrifter.

Det lønner seg å kjenne en som kan sveise når en har bestemt seg for å bygge sitt eget bryggeri fra bunnen av. Som hos så mange andre, deriblant Kinn Bryggeri, er det gamle meieritanker som har blitt tatt i bruk.

Når vi kommer ned i kjelleren, slår den fruktige lukten av gjær mot oss. Her stormgjæres det øl.

Det går stort sett i tørrgjær, og gutta mener de oppnår bedre resultater med det enn med våtgjær.

De er i ferd med å legge om fra 0.5 liters flasker til 0.33. Da de flasket manuelt, var det langt mindre arbeidskrevende å tappe, korke og sette etikett på store flasker, men med utstyret bryggeriet har i dag, svarer det seg å gå over til mindre flasker. Det er nok enklere for kunden å velge en liten flaske enn en stor en, spesielt når alkoholnivået er høyt. Og økonomien er bedre for bryggeren.

Jåttå har i dag ambulerende skjenkebevilling. De tar i mot grupper for ølsmaking, men trenger to uker for å varsle riktig instans slik at de kan servere øl. De ønsker også å selge øl direkte til kunden og har designet det nye bryggeriet slik at det skal være mulig å legge til rette for dette i fremtiden.

Penger tjener de ikke enda. Det er en skam at tilvirkingsbevillingen ikke kommer med skjenkebevilling og salgsbevilling, og det må bli langt enklere for bryggeriene å legge til rette for direktesalg til kundene. Bare på den måten kan bryggeren sikre at kunden mottar ferskvare av beste kvalitet, og han kan kutte ut alle fordyrende mellomledd til beste for ham og kundene. Skal vi ha bryggerier i Rogaland, må politikerne legge til rette for at de skal kunne gå med overskudd så tidlig som mulig, og da må bryggerne få tjene penger der de kan. Hvorfor skal det være mer komplisert å selge øl rett fra eget bryggeri enn det er å selge poteter rett fra egen gård?

Om du ønsker å besøke Jåttå Gårdsbryggeri, kan du kontakte dem her.