Kategorier
Brewery History

Tou trekker sørover

“Vou continuar a chupar, vou continuar a chilar.
O limite é o chão.”

“Jeg fortsetter å supe. Jeg fortsetter å chille.
Grensen er gulvet.”

– Kalibrados

Det var Egil Frafjord som fortalte oss at hele Tou bryggeri var solgt til Angola. Vi bestemte oss for å finne bryggeriet, og, dersom vi fant et fungerende “Tou bryggeri”, bestille noen kasser med øl derfra.

Rogalands Avis skrev i oktober 2004 om salget av Tous bryggerianlegg til Angola. Ringnes oppga til avisen at de ikke visste hvilket bryggeri som skulle motta utstyret. Anne Marit Schiong, den gang kommunikasjonsdirektør i Ringnes, sa: “Vi har solgt utstyret via et firma og har ikke full oversikt”.

To måneder etter at Rogalands Avis publiserte sin artikkel skrev også Aftenbladet om salget til Angola, og nå hadde en fått tak i mye mer informasjon:

Aftenbladet 17.12.2004

I desember 2004 forlot 1700 tonn med byggeriutstyr kaien i Sandnes med kurs for Luanda. Alt utstyret var nummerert og pakket forsiktig. Tegningene var også med på lasset. Bryggeriet skulle bygges opp igjen bit for bit i det borgerkrigsherjede landet. 5337 nautiske mil senere ankommer skipet MV Enchanter havnen i angolas hovedstad.

Angola kan høres ut som en usannsynlig destinasjon, men det har afrikas tredje største ølmarked og har lenge vært et mål for internasjonale investorer. Dette til tross for at landet er gjennomkorrupt. På Transparency International sin “Corruption Perception Index”, er landet rangert så lavt som nummer 164 av 176.

Vi har hatt mange og lange samtaler med Ringnes, men de hevder hardnakket at de ikke aner hvem de solgte bryggeriet til. Vi har kontaktet både Jann Bodd som var sjef i Ringnes, Tore Hage som er utviklingssjef, og Anne Marit Schiong. De har ikke hatt informasjon å dele med oss. Det synes usannsynlig at det ikke ligger en kvittering for “Salg av bryggeri, komplett inkl tegninger” et eller annet sted, men vi kom ingen vei med Ringnes så vi måtte prøve noe annet.

Skipet

Vi begynte med å spore opp skipet som fraktet bryggeriet.

Dette er skipet som fraktet Tous anlegg til Luanda.
MV Enchanter ligger til kai i Huelva, Spania i mars 2005. Dette er få uker etter at skipet har transportert Tou til Luanda.

MV Enchanter var eiet av selskapet Giant Marine, og seilte i 2005 under Panama-flagg. I dag heter skipet Han Yi og er registrert i Singapore.

Vi spurte rederiet om de hadde noe i sine arkiver som kunne hjelpe oss:

“We have searched what archives we still have, but don’t come much further than we indeed carried a second hand beer factory van Sandnes to Louanda. We booked with Spliethoff, which is our mother company and had to notify ALS Worldwide and Abnormal Loads, who are both transport companies, so not the ultimate client.
You will appreciate that we do not keep track of what happens to all the cargoes that we move. Hopefully this helps you with your searches to finalise your history.”

Vi har kontaktet ALS Abnormal Loads, men de har foreløpig ikke svart oss. Vi har også kontaktet havnen i Luanda, men de har heller ikke svart.

Aftenbladet skrev at kjøperen het Damer Industries og var et “nasjonalt bryggeri” i Angola. Det stemmer neppe. Et kjapt søk viser at Damer Industries aldri har vært et bryggeri men er et konstruksjonsselskap. Var det kanskje Damer som monterte bryggeriet for kunden? Hvem var i så fall kunden?

Cuca

Frem til 2006 fantes det ett, statseid, nærmest monopolistisk bryggeri i kommunistiske Angola: Companhia União de Cervejas de Angola – eller Cuca. Selskapet stod for 90 prosent av produksjonen i landet.

Cuca ble etablert i 1947 og var eiet av de to portugisiske bryggeriene CUFP (Companhia União Fabril Portuense das Fábricas de Cerveja e Bebidas Refrigerantes, som etter hvert – og heldigvis for oss som ikke snakker portugisisk – skiftet navn til Unicer) og Central de Cervejas. Det ble nasjonalisert i 1976 etter at kolonimakten Portugal hadde trukket seg ut av Angola. 1. januar 2006 ble selskapet privatisert i et håp om at nye eiere kunne forbedre produksjonen. En av disse eierne var, og er, franske Castel Group som er nest størst på ølproduksjon i Afrika etter AB Inbev. Vi har kontaktet Castel både sentralt og i Angola, men de har ikke svart på noen av våre henvendelser. Vi kontaktet også Cuca. De svarte:

“Hello! we were trying to figure out what’s happening, but we cannot help you, unfortunately. Our team (Cuca) and Group (Castel) does not have the knowledge about what’s happening. We wish you all the best”

 

Ingen av de andre bryggeriene i Angola fra den tiden – EKA, N’Gola eller Nocal – har svart på våre henvendelser.

Vi har blitt lovet en epost fra Castel BGI, men har så langt ikke mottatt noe.

Cabinda

I en artikkel på interweben kunne vi lese at Castel Group i 2005 startet oppføringen av et nytt bryggeri i den angolanske enklaven Cabinda. I 2009 stod Cerbab-bryggeriet ferdig. Kunne det være der utstyret fra Tou hadde havnet? Det passet rimelig bra med tidslinjen.

Vi googlet bilder fra bryggeriet, sendte dem til Egil Frafjord, Tous siste bryggerimester, og spurte om han kjente igjen utstyret. “Tankene ser like ut”, sa han “men uten bilder av bryggverket kan jeg ikke bekrefte at disse er fra Tou.”

Det ble snart klart at bryggeriet i Cabinda hadde blitt fullstendig renovert i 2007. Det belgiske selskapet Meura hadde gitt bryggeriet en totaloverhaling bare to år etter at Tous moderne anlegg kom til landet. Det syntes å utelukke Cabinda som destinasjon for Tou, men vi kontaktet allikevel Meura. På spørsmål om de visste hva slags bryggeri de hadde byttet ut og hva som hadde hendt med dette, svarte Meura:

“No.”

Belgisk kundeservice, der altså.

Vi kastet bort mye tid på Cuca/Cabinda-teorien. I iveren etter å bekrefte at Cabinda var rett sted, hadde fokuset vært kun på informasjonen som bekreftet den teorien. Vi hadde samlet masse relevant historie, men vi hadde bare brukt det som passet med teorien. Vi var vårt eget ekkokammer.

En nesten fullstendig tidslinje for Angolas bryggehistorie ser slik ut:

1947

  Cuca (Companhia União de Cervejas de Angola) blir dannet som datterselskap av portugisiske CUFP og Central de Cervejas.

1952

  Cucas bryggeri åpner i Luanda

1958

  Nocal blir grunnlagt i Luanda

1969

  EKA blir grunnlagt i byen Dondo

1974

  N’Gola (ECN) blir grunnlagt i Lubango
1975/1976   Angola blir uavhengig og myndighetene nasjonaliserer de 4 bryggeriene Cuca, EKA, Nocal og N’Gola i Empresa Nacional de Cervejas de Angola (ENC)

1991

  Nocebo blir lagt ned

1994

  BGI (Castel Group) fra Frankrike går inn på eiersiden og tar over ledelsen av Cuca

2000

  SABMiller tar over (administrasjonen av) N’Gola – de eier 28% av Empresa de Cervejas N’Gola SARL

2002

  Borgerkrigen i Cabinda avsluttes

2002

  Soba åpner i Catumbela

2003

15. august

Tou legges ned

2004

  Heineken selger sine interesser i Nocal (27%) og EKA (46%)

2004

1. oktober

Tou pakkes og står klart i Sandnes havn. Kjøper har leid inn folk som tar seg av dette.

2004

19. desember

Bryggeriet sendes til Angola med MV Enchanter.

2005

  Et bryggeri blir bygget i Cabinda

2005

  Unicer annonserer at de vil bygge bryggeri i Angola men mangler lokal partner

2006

  Meura installerer nytt brygghus i Cuca, Luanda

2006

1. januar

Angolas 4 bryggerier – Cuca, EKA, Nocal og N’Gola – blir privatisert

2006

  Meura installerer nytt carbo + mash fliter i Nocal, Luanda

2007

  Castel BGI tar over Cuca, EKA og Nocal – Cuca BGI

2006/2007

  Castel kjøper Cerbab-bryggeriet i Cabinda

2007

  Meura installerer nytt brygghus i Cerbab

2007/2008

  Castel BGI bygger nytt bryggeri (Cobeje) i Bom Jesus – Meura leverer brygghuset

2008

19. august

Første brygging på det nye brygghuset Cerbab i Cabinda

2009

  SABMiller beslutter å bygge sitt femte anlegg (bryggeri og «CSD bottling») i Angola – dette nord i Luanda

2009

1. juli

Nocebo startet opp igjen i Huamba

2009

  Unicer sier at de nå er klare til å bygge bryggeriet og skal være klar til å produsere i 2011

2012

1. januar

SABMiller selger alt til Cuca BGI (Coca-Cola Bottling Luanda SARL, Coca-Cola Bottling Sul de Angola SARL, Empresa de Cervejas N’Gola Norte SA, og sine interesser I Empresa de Cervejas N’Gola SARL)

2014

Unicer opplyser at de nå (igjen) er klare til å bygge bryggeriet sitt i Bengo-provinsen

2017

  Sodiba starter i Bom Jesus

Basert på denne informasjonen var det flere mulige kandidater. En særs interessant opplysning var den om at portugisiske Unicer i 2005 ønsket å bygge et bryggeri i Angola. Det passet bra med tidslinjen. De fikk den gang ikke de nødvendige tillatelser på grunn av for lite “local content”. Om du lurer på hva det innebærer å få tillatelser i Angola, så husk hvor landet er på korrupsjonsindeksen. For å løse problemet, opprettet de et selskap som heter União de Cervejas de Angola (Única) hvor de selv eier 49% og hvor resten er eiet av angolanske forretningsmenn som også, tilfeldigvis, har viktige offentlige poster – to er ministre for henholdsvis olje og industri, mens en er provinsguvernør.

Vi har kontaktet Unicer/Super Bock Group, men de har ikke besvart vår henvendelse.

I mars 2014 uttalte Unicers CEO, João Abecasis, at prosjektet med å oppføre bryggeriet nå bare ventet på tillatelse fra myndighetene. Samme mann ble forøvrig stedfortredende CEO i Carlsberg Denmark i 2016.

Unicer, som i dag heter Super Bock Group, er nemlig eiet 44% av Carlsberg.

Carlsberg

Hva med å lete i årsrapportene til Ringnes? Ringnes var Carlsberg. Så hva med Carlsbergs årsrapporter?

I årsrapporten fra 2003 står det:

“Tou Brewery in Stavanger, Norway, was closed and we announced the closure of the Bromma brewery in Stockholm, Sweden, in response to overcapacity in those two markets.

A Production Excellence programme that encompasses the Group’s largest breweries in western Europe was launched during the last quarter of 2003. We expect to realise savings of DKK 300m from 2006. We are also making efforts to reduce costs by concentrating production in fewer plants. This led to closing the Tou Brewery in Stavanger, Norway, and in 2004 production at the brewery in Bromma, Sweden will stop.

The competitive Norwegian drinks market will experience new challenges in the coming years. Ringnes has foreseen the changes and are constantly focusing on making the operations more efficient. While growing the business in 2003, the company was restructured by closing the Tou Brewery and streamlining the organization to meet future challenges.”

Mens i årsrapporten fra 2004 fant vi kun:

“Ringnes introduced a series of measures to cut costs
in 2003, and these have ensured earnings
at a satisfactory level.”

VI kunne også lese at omstruktureringsomkostningene forbundet med nedleggelsen av Tou var 55 millioner danske kroner. Samtidig var fortjenesten av salget av bryggerieiendommer i Norge (Tou) og Sverige (Pripps) 223 millioner kroner. Det står ingenting om hvem Carlsberg solgte til. Det kan, for Tous del, meget vel ha vært til datterselskapet Unicer, via en mellommann.

En tanke slo oss; På dette tidspunkt hadde vi googlet i tre uker på ting som “Tou Angola”, “Norway brewery Angola”, “Cervejaria Noruega Luanda”, “Ringnes Angola”  et cetera et cetera ad infinitum… hva med “Carlsberg Angola?”

BOOM!

Det ga treff – i Tyskland.

Tyskeren

Det sies at ingenting i verden er så godt gjemt som det som havner på side 2 i et Google-søk, men der fant vi ut at BTB Group i Marl, Tyskland, var selskapet som demonterte bryggeriet på Forus, pakket det for skiping, og satte det opp igjen i Angola. De utvidet til og med kapasiteten til 3 millioner HL. Så står det i hvert fall å lese på websiden deres.

BTBs sjef, og angivelig eneste ansatte som snakker engelsk, heter Herr Herbert Kessler. Sekretæren klarte å formidle at han ikke var på kontoret, men ville være tilbake innen en uke. Et par kjappe internetsøk ga oss mobilnummeret hans samt en ekkel følelse av å være en stalker. Da vi forsøkte nummeret, mottok vi følgende tekstmelding:

“I am in Hong Kong im Meeting”

Via tekstmelding forklarte vi Herr Kessler hva vi var ute etter. Da kom det ingen flere sms’er. Han tok heller ikke telefonen da vi påfølgende uke flere ganger ringte ham, så vi endte opp med å bruke Skype og ringte til ham fra PC i stedet for fra mobilen.

Herr Kessler kunne fortelle at bryggeriet ble fraktet til Luanda, men det ble aldri montert. Informasjonen på hjemmesiden deres er altså feil. Kessler visste ikke hvorfor bryggeriet ikke ble oppført. Han visste heller ikke hvem kunden var, for han forholdt seg bare til en sørafrikansk mellommann.

Det ringte en bjelle. Vi hadde snakket med flere tidligere ansatte hos Tou, blant annet Jarle Oftedal. Han hadde fortalt oss at bryggeriet ble kjøpt av en sørafrikansk investor og at det skulle bygges opp nær Luanda. Navnet på sørafrikaneren husket han ikke.

Begge historiene manglet viktige detaljer, men de matchet.

I følge Herr Kessler heter sørafrikaneren Alex Neve. Vi har så langt ikke klart å spore ham opp. Alle treff på Google leder til den kanadiske Amnesty International-sjefen med samme navn. Han har også bodd i Sør-Afrika, men er vel neppe vår mann?

Slutten?

“…det skulle vært skikkelig kjekt og smakt ølet som skal bli laget på utstyret.”

Det var Tous plassansvarlig, Kåre Kenn Hansen som sa dette til Rogalands Avis i 2004. Vi var enige, og forsøkte å gjøre noe med det. Dessverre fant vi ikke et operativt bryggeri.

Vi har en kilde som har informert om oss om at dette var “et problematisk prosjekt” og at det er slik at mest sannsynlig står bryggeriet fortsatt lagret i havnen i Luanda. 13 år etter at det forlot Sandnes.

Et bryggeri som blir anslått å ha kostet ca 120 millioner kroner da det var nytt. Et bryggeri som var det mest effektive i Nord-Europa.

Står det og ruster i containere på kaien i Luanda?

Det slår oss hvor merkelig det er at ingen vil snakke om dette. At ingen husker noe.  Det er veldig “I have no recollection of that, Your Honor”-aktig.

Kanskje hadde Kessler rett da han sa:

“After 13 Years i think is Not so much left.
Anyway i told you the Story of Tou Brewery
Ende in Stavanger.”

På sin side sliter Unicer fortsatt med å få sine tillatelser. President de Santos’ datter, afrikas rikeste kvinne, foretrekker etter sigende konkurrenten Central de Cervejas.

Ordtaket “Couldn’t organise a piss-up in a brewery” rinner en i hu. Her har noen virkelig Cuca det til for seg. Eller som P, vår sørafrikanske kilde, sier:

“Welcome to Africa.”

 

Takk til alle som har hjulpet oss med informasjon eller til å finne kilder. Denne historien er neppe over, så vi må ta forbehold om at det kan komme en del 2. Det er mange som ikke har villet kommentere denne historien – skulle de ombestemme seg, vil vi publisere det umiddelbart.

Hva tenker du?

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.