Dagdrømming om finsk lovgivning

Den 19. desember stemte det finske parlamentet for en ny alkohollov som innebærer store endringer for bryggeriene, barene, og forbrukerne.

BR tenker høyt om konsekvensene for Rogaland dersom en tilsvarende lovendring hadde blitt gjennomført her.

 

Samtidig med at Norge hever alkoholavgiften med 1.6%, innfører Finland gjennomgripende endringer i sin alkohollovgivning. De viktigste endringene i den finske alkoholloven er som følger:

• Øvre grense for hva som kan selges i butikk øker fra 4.7% til 5.5% ABV
• Bryggerier kan selge egenprodusert øl med opp til 12% ABV direkte fra bryggeriet
• Restauranter og barer vil få lov til å reklamere for Happy Hour
• Åpningstider for barer og restauranter vil ikke lenger være regulert – de kan alle holde åpent til klokken 04.
• Alkoholavgiftene økes med estimert 6%

Hva ville skjedd om de samme lovendringene fant sted hos oss?

Barer og restauranter

Om disse lovendringene ble innført i Norge, ville skjenkestedene umiddelbart få en bedre hverdag med utvidede åpningstider og Happy Hour.

I dag er ikke Happy Hour tillatt i det hele tatt. Alkohollovens § 8-12 sier nemlig at “Det er forbudt for innehavere av salgsbevilling å gi spesielle rabattilbud ved omsetning av alkoholholdig drikk.”

Mulighet til å gi rabatter og til å utvide åpningstiden, ville ført til økt salg og mer penger i kassa. Økningen i forbruk som følge av større tilgjengelighet ville dog blitt motvirket av høyere priser som følge av høyere avgifter, noe som antakelig er hensikten med den finske avgiftsøkningen. All økonomisk forskning viser at når pris går opp så går forbruket ned. Den samlede effekten er vanskelig å spå.

På Kornets Haffy tror ikke han nødvendigvis ville innført lengre åpningstider eller Happy Hour om det ble lov, men å kunne reklamere for stedets ølrelaterte aktiviteter er noe han ville utnyttet dersom det ble tillatt.

Tom Løyning på True North sier at han nok vile benyttet seg av åpningene en slik endret lovgivning ville gitt ham.

Fra 4.7 til 5.5%

Denne endringen ville umiddelbart gi et bredere ølutvalg i butikkene, på bekostning av polet. Følgende lokalproduserte øl ville kunne flyttes fra Vinmonopolet til butikkene med det samme:

Bryggeri	Øl	Type	ABV	Kommentar
Yeastside	Banana Juice	Hefeweizen	5,0 %
Yeastside	Frøken Ella	Blonde Ale	5,0 %
Yeastside	Brexxxit Porter	Porter – English	5,2 %
Yeastside	Vienna Vienna	Lager – Vienna	5,3 %
Yeastside	Cloudy Morning	IPA – New England	5,5 %
Berentsen	Severin Suveren	Witbier	5,5 %
Berentsen	Black Bull	IPA – Black	5,5 %
Berentsen	Happy Hoppy 2.0	Pilsner	5,5 %	Ekslusiv Cardinal
Berentsen	Nåttå 17	Pale Ale – American	5,5 %	Festivaløl
Garasjebryggeriet	BjørneBeer	Fruit Beer	5,0 %
Garasjebryggeriet	Urter	Spiced/Herbed Beer	5,5 %
Garasjebryggeriet	MjødUrt	Mead	5,5 %
Jåttå	Jåttåpils	Pilsner	5,1 %
Skudenes	Utaskjærs	IPA	5,5 %

Lokalbryggeriene som mangler i denne oversikten har i dag ingen øl med ABV mellom 4.7% og 5.5% i sitt sortiment. Det produseres nemlig relativt lite øl med ABV mellom 4.7% og 5.5% i Norge. Med en ny lovgivning, ville dette endret seg dramatisk. En må kunne forvente at mange av ølene som i dag har begrenset seg til den kunstige 4.7%-grensen ville få mer alkohol, noe som ville gi bedre, mer smaksrikt øl i de flestes ganer. Det er neppe noen som har noe i mot at Lucky Jack får 5% ABV.

Samtidig kan en se for seg at øl som i dag har en ABV på like over 5.5% ville fått redusert alkoholstyrken noe for å kunne bli solgt i butikk og dermed kunne nå ut bredere. Zipper og I got Pils, Now What? fra Lervig, er øl som fort kunne havnet på en butikk nær deg med bare små justeringer. Det samme gjelder Hefe Steve og Bacon & Blueberry Pancake Porter fra Yeastside, samt Plogen fra Jåttå, for å nevne noen få eksempler.

Ølene som i dette scenariet blir flyttet fra pol til butikk ville også kunne produseres i større volum fordi en selger mer av øl i butikkstyrke enn øl i polstyrke av den enkle årsak at butikkøl er lettere tilgjengelig. Økt konsum som følge av økt tilgjengelighet ville igjen blitt motvirket av økt pris. For ølene som økes i ABV ville det, i tillegg til avgiftsøkningen, også være en marginal økning i produksjonskostnadene fordi bryggeriene ville ha høyere forbruk av malt.

Det er selvsagt ikke bare nye lokale, og andre norske, øl som plutselig ville skinne mot deg fra butikkhyllene. En måtte forvente sterkere konkurranse med utenlandske øl fra bryggerier som allerede produserer i bøtter og spann av øl, og rusbrus, i 5.0-5.5% ABV-regionen. Dette er bryggerier som ikke ville måtte gjøre noe som helst for å tilpasse seg et nytt norsk regime, mens norske bryggerier ville måtte gå gjennom sine porteføljer og tenke strategisk på hvilke endringer de burde gjennomføre for best å tilpasse seg nye regler. Omstillingen ville tatt noe tid, tid de utenlandske ville utnyttet til egen fordel.

Men ville det totalt sett bli flere øl i butikkene? Ville butikkene ofret enda mer hylleplass på øl, eller ville det bli en inn-en ut? Det er grenser for hvor mye øl en liten kolonialbutikk på hjørnet kan ta inn. Det er neppe slik at alle butikkene plutselig ville føre mye mer øl. Andre varer trenger sin plass og alt skal selges før best før-datoen. For ølbutikkene ville det være annerledes. De ville kunne utvide utvalget sitt betraktelig og ville muligens bli stedet folk flest ville gått til for å kjøpe øl – ved siden av bryggerienes egne utsalg.

Øltypen Norsk Pilsner – Butikk-klasse ville nok forsvunnet helt. Heldigvis. Det har alltid vært en bastard-stil. Og når en snakker om bastarder – “Session IPA” ville det sannsynligvis også blitt langt færre av.

Endringen ville muligens også skape et nytt marked for et lavalkoholøl. I dag er nesten alle øl enten 4.7% eller over 6%. I et tenkt scenario som dette, ville vi forhåpentligvis sett 3 distinkte alkoholnivå: 3%-4%, 5%-5.5% og over 6%. I klassen med lavest alkoholnivå ville vi kunne finne stiler som Berliner Weiße, Engelsk Mild, og Engelsk Bitter – stiler som alltid har hatt et lavt alkoholnivå og som tåler det.

“I think they are great!”, sier Lervig’s Mike Murphy om de finske lovene. “I hope Norway copies them.”

Bjarte Halvorsen fra Salikatt, et bryggeri som i stor grad fokuserer på butikkøl, sier at han definitivt ville økt alkoholstyrken i sine øl og satset på butikk på bryggeriet dersom en slik lovendring ble gjennomført her:

“Da hadde det sett betraktelig lysere ut
for de norske mikrobryggeriene.”

“De fleste ville nok justert alkoholnivået på ølene sine – folk vil jo ha så mye som mulig for pengene,” sier Fred Berentsen. “Men når det er sagt, synes jeg Vinmonopolet gjør en formidabel jobb.”

Å flytte nærmest alt øl til Vinmonopolet, ville kunne bety at Berentsens og andre bryggerier måtte legge ned sine eget ølutsalg, eller begynne å produsere mye 3.5% øl. “Vi hadde måttet justere vareutvalget”, forteller Fred “men vi selger jo brus og andre ting også.”
Det motsatte, å flytte mye øl ut av Vinmonopolet, ville erodert polets forretning og gjøre at de uavhengige bryggeriene måtte leve på Remas og de andre dagligvarekjedenes nåde.

Det er viktig å også belyse de negative sidene ved å flytte øl fra pol til butikk. Hos Vinmonopolet konkurrerer alle på samme grunnlag i motsetning til hvordan det foregår i dagligvare. Bare se hvilke øl som får mest eksponering der – det har ingenting med salgsvolum å gjøre. Små aktører blir presset bort og vekk. Om man går på dagligvarebutikken for å handle øl fra uavhengige bryggerier må man være en veldig bevisst kunde for ikke å ende opp med kurven full av noe annet. Bryggerne er redde for å snakke om dette. De frykter represalier. Det er liten tvil om at at de store utnytter sin posisjon til å presse de små. I vår gjennomførte Konkurransetilsynet en razzia hos Ringnes etter at selskapet var anklaget for å ha misbrukt sin posisjon. Det er ikke første gang Ringes har vært i søkelyset til Konkurransetilsynet; det har kommet flere anonyme tips fra småbryggere. Om vi klarer å overbevise noen om å snakke om dette, skriver vi mer om det  ved en annen anledning.

Man må bygge sitt hus på et stabilt fundament. Dersom du er en liten brygger og du har en distribusjonsstrategi som knytter deg tett opptil en av de store dagligvarekjedene, så har du et problem dersom denne kjeden plutselig en dag bestemmer seg for at den ikke lenger vil være bestevennen din.

Heldigvis har vi de uavhengige ølbutikkene som så langt har vært flinke til å holde et bredt utvalg med fokus på små bryggerier. Det er kanskje disse butikkene som ville kommet styrket ut av en finsk lovendring og vært småbryggerienes redningsmenn?

For sysselsettingen ville nok nettoeffekten være positiv. En lovendring ville skapt arbeidsplasser hos bryggeriene – flere enn de som eventuelt ville gått tapt hos Vinmonopolet. Myndighetene bør velge den løsningen som totalt sett sikrer høyest sysselsetting.

Bryggeriutsalg

Tillatelse til å selge eget sterkøl direkte fra bryggeriet, tillatelsen Jæren Bryggeri aldri fikk, ville medført store endringer både for bryggeriene og for forbrukerne.

Endelig ville bryggeriene fått full kontroll over verdikjeden fra produksjon til salg og dermed kunne sikre at ølet når kunden i den tilstand det forlot bryggeriet – ferskt og uskadet. I dag er det mye øl som vansmekter i butikkhyller Rogaland rundt der de står i altfor mykje lys og mykje varme.

For å dra nytte av lovendringen, måtte bryggeriene selvsagt være i stand til ta den investeringen det innebærer å etablere et salgslokale, med alt det medfører. Og antakelig ville de hatt behov for å ansette ekstra personale. Growlerne ville økt i veldig i popularitet. Bryggeriene ville også være insentivert til å ha øl i alle styrker opp til 12% slik at de hadde noe å tilby for enhver smak.

Lervig er klare. De opprettet sin Bottle Shop, “Canteen”, i desember 2017. Denne har vært en stor suksess – større enn de hadde turt å håpe på, i følge Mike Murphy. Lervig har vært smarte og passer på at de selger øl i egen butikk som man ikke får tak i andre steder, og folk står i kø for å handle.

Berentsens har også ølutsalg allerede og ville med en slik lovendring kunne selge mange flere av sine produkter direkte til deg og meg uten at de først skal via mellommenn som forringer kvaliteten og driver opp prisen.

For ølturismen til Stavanger-regionen ville finlandsloven vært en kjempebonus. Turistene ville oppleve Norge som et mer normalt, om enn dyrt, øl-land. Andre steder i verden, spesielt i USA, kjører turister og fastboende i timesvis for så å stå i kø i noen timer til for å få kjøpe blodferskt øl rett fra de beste bryggeriene. Det er klart at vi ville se lignende tilstander her – i hvert fall hos Lervig som er så anerkjent internasjonalt.

Finlands svar på NRK, YLE, har intervjuet Jari Leinonen, en av gründerne av Fiskars Bryggeri i Raseborg. Han er klar på at den nye lovgivningen vil styrke turismen:

“Vi får mera variation i vår butik och man behöver inte förklarar för turisterna varför de inte får köpa våra starkare produkter i vår butik.
Det är en bra förnyelse som gynnar turismen.”

Så….hva skjer?

Det er lov å drømme om en oppmyking av alkoholloven – en tilpassing til regler som er normale i Europa – men det skjer neppe.

Derimot må det være lov å tro at de bittesmå endringene vil skje. Hva om deltakerne på What’s Brewing og andre ølfestivaler kunne fått gå med t-skjorter med bryggerilogoer uten å måtte teipe over dem? Hva om Cardinal kunne pakke ut tomflaskene de har pyntet lokalet sitt med? Generelt – hva om skjenkekontrollen kunne legge bort den New York-inspirerte “Broken Windows”-teorien sin (å slå ned på småting i håp om dette også hindrer alvorligere lovbrudd)? Det hadde de kunnet gjøre uten å måtte endre en eneste lov, og det ville vært til det beste for alle. Og så hadde vi ikke lenger måtte skamme oss over hvordan skjenkekontrollen opptrer.

Noe som forhåpentligvis også skjer, er at regjeringen får gjennomført sitt foreslåtte kutt i alkoholavgiften for bryggerier som produserer mindre enn 500 000 liter i året. Det er en god start. Mer om det senere.

---

Takk til Eirik Østrem for idé og inspirasjon.