Ølsmaking som en proff

Du tror kanskje at du kan smake øl, men det kan du ikke. Ølsmaking er ikke for amatører. Tvert imot er det en intrikat og omstendelig prosedyre med utallige fallgruver som når som helst kan avsløre deg som den førstegangsreisende du er. Det ønsker du vel ikke?

Gruer du deg til neste gang du skal på bar? Det burde du. Ølsmaking er som en balansegang på slakk line med bind for øynene, ankelkjettinger og skyhøy promille, men følger du BRs guide til Ølsmaking Som En Proff vil du unngå latterliggjøring og skandale. Ja, følger du våre råd slavisk, vil du snart være den venner og ukjente ber om øltips. La være, og du kan like godt gå tilbake til å bælme industripils med bermen.

Trinn 1 – Aroma

Du må gjerne kommentere etiketten eller annet forefallende mens du heller ølen i glasset, men husk at den første egentlige vurderingen skal dreie seg om aroma, altså det vanlige folk kjenner som lukt. Vil du fremstå som en proff, og det vil du, skal du derfor begynne med å stikke nesa i glasset og dra været inn. 

Noen roterer ølen i glasset for å frigjøre selv de minst sosiale av de eteriske oljene, men dette er et C-moment forbeholdt viderekomne. Vil du unngå skammen forbundet med søling må du trene hjemme først. 

Si ting som «Relativt mye aroma» og «mmm humler!» eventuelt «mmm malt!» avhengig av stilart. Fint om du vet sånn cirka hvilke stiler som er humledrevne (amerikanske) og hvilke som først og fremst har aroma fra malt (europeiske). Nikk vitende som om du 15 minutter inn i en episode av Poirot har forstått hvem morderen er.

NB! Ikke se glad ut – det er fortsatt mye som må vurderes før du kan erklære din evige kjærlighet eller dype forakt for ølen. Projiser din indre James Bond – vær klinisk iskald. 

Trinn 2 – Utseende

Dette er det minst viktige av alt som ikke er viktig når det kommer til øl. Derfor er det noe du må ta på alvor – djevelen er i detaljene. Løft glasset opp mot lyset og studer fluiden med iver og inngåelse.

Ubåter trekker ned og må påpekes. I fraværet av slike holder det med å studere ølen og gi et kort nikk til tegn på at alt er slik du forventet det.

NB! Ikke si «fin farge». Det er en kommentar forbeholdt øldommere som ikke kan finne noe annet pent å si om en øl. 

Tips: Du oppnår høy anerkjennelse blant garvede ølsmakere om du enten er veldig for eller veldig imot uklare øl. Velg side, kast gjerne terning om du må, og forfekt ditt syn til siste øldråpe.

Trinn 3 – Smak

Endelig. Nå er det formelle vedrørende aroma og utseende unnagjort, og du kan endelig smake. 

Epepep! Ikke drikk for mye. Mange newbs vil her drikke seg halvveis ned i glasset for så stolt å tørke skumbarten bort med skjorteermet. Det er feil. Ikke bli avslørt som en amatør – ta kun en liten slurk, smatt litt, og ta så en større slurk. Følg opp med en liten kunstpause – benytt gjerne anledningen til å studere ølen igjen – og så er det fritt frem. 

Drikk til flosklene flyter fritt, men bruk «sånn men også slik»-beskrivelser som ikke vil avsløre deg: «God munnfølelse men ikke overdrevet», «Tydelig men ikke påtrengende aroma», «Markant men behagelig karbonering». 

Eller gå for ting som ikke betyr noe, som «Elegant avslutning» eller «Noget atonal inngang». Pass på å klemme inn et par nøytrale men intetsigende «mmhmm». 

Eventuelt kan du ta helt av, oppdage din indre kunstner og gå for frie assosiasjoner: «Denne får meg til å tenke på animert høstløv i vinden», «Den er myk som et kvinnebryst – dobbel D!», «Den henger bra – som en kondor på en søyle av stigende luft.» Absolutt alt er lov.

Avslutt med «Jeg vil ikke være for kritisk – det er egentlig en OK øl». Loggfør på Untappd men si: «Jeg skriver en vurdering på RateBeer når jeg kommer hjem.»

Drikk opp ølen. Bestill så noe helt annet. 

Gjenta. 

Husk å unngå å fremstå som en viktigper.

Bonustips

Er flasken/boksen datostemplet? Klarer du å snike deg til å se på datoen? Dersom du drikker en NEIPA og den er mer enn tre uker gammel, MÅ du si: «Denne ville vært bedre om den var fersk.»