En øl med Sammy Myklebust

I Bergen kan han bli sett på som en slostril i de engere kretser, men i Rogaland er han en av oss. Og det til tross for at han synes What’s Brewing er for dyrt, Followers of Lervig bærer sterkt preg av religiøs fanatisme, og at NEIPA er en hype. Møt mannen som ble kåret til Årets Ølhund i 2014, han som er norges mest meritterte ølblogger – kjent fra blant annet Storemy, Sammy om øl, Ølportalen, og Øltanken – forfatteren, foredragsholderen, quiz masteren, Safran-eksperten, og tidligere kontorsjef på 7 Fjell samt entusiastisk reisefølge på Vestkast – Svein Edvard (Sammy) Myklebust.

Stedet er Mellombels på Bryne. Sammy har blitt ukependler og deler nå tiden sin mellom hjemmet i Nesttun og en leilighet ved Nærbø.

Jeg er fra Sunnhordaland, men har en lang historie i Rogaland. Faren min var med på å bygge ut basen i Risavika, så da bodde jeg her i et år eller to. Så har jeg tilbrakt 13 1/2 måneder på Madla da jeg var i marinen – jeg jobbet som kokk og drakk øl på mange unevnelige steder i Stavanger på 80-tallet. Jeg har tatt forkurs til ingeniørhøyskolen i Stavanger også. Senere har jeg jobbet lenge i oljå og blant annet vært innleid hos Statoil. Så det har vært mye pendling. Pendling er normalen.

Det er travelt, så jeg har ikke fått sett så mange barer og bryggerier enda, men jeg har ambisjoner om å besøke både Salikatt og RYGR. Bjarte har det veldig travelt for tiden, så det har ikke blitt noe av.

Jeg vokste opp midt mellom Bergen og Haugesund. Vi kunne like gjerne kjøre til Haugesund som til Bergen. I Haugesund sa de at penger ikke lukter – dette var mot slutten av sildefisket – og var klare til å selge oss det vi trengte. Det spilte ingen rolle hvor du kom fra, for de var vant til fiskere som kom til byen fra overalt. I Bergen derimot hadde jeg feil dialekt. Der har jeg, på 80-tallet, opplevd å nærmest bli snudd ryggen til i enkelte butikker. Det finnes fisefine bergensere fortsatt, men de står ikke i butikker lenger.

Hvordan startet din interesse for øl?

Jeg satt på Henrik Øl og Vinstove og skulle bestille min tredje eller fjerde Guinness, som var det jeg drakk mest av på den tiden. Så spør Jonny bak disken om jeg ikke skal prøve noe annet. Dette var på den tiden han hadde en dobbeltkran med Nøgne Ø. «Ka, då?». Så fikk jeg en Nøgne Ø Porter, og etterpå en til, og hadde det veldig trivelig. Jeg fant ut to ting den kvelden: Øl med mye smak er jæklig godt, og øl med mye smak har gjerne mer alkohol enn annet øl. Jeg fikk en liten overraskelse da jeg reiste meg fra den barkrakken.

Det er flere som har gått på den smellen. Jeg har en kompis som aldri har tilgitt meg for noe hjemmebrygg jeg ga ham en 17. mai en gang i tiden. Det var ikke ekstremt, kanskje sånn 6-6.5%, men han drakk det som om det var Pils. Det var en god, fin IPA som var laget for at den skulle vært lett å drikke. Han skulle på kino neste dag, men kona måtte gå alene med ungene.

Det blir ikke like mye hjemmebrygging nå, men jeg har fortsatt en gammel Speidel stående hjemme.

«Kim Odland sa «Ikke kjøp Speidel», så da gjorde jeg det.»

Det var noe av det første han sa til meg. Det, og at Henrik skulle få 54 tappekraner. Da begynte jeg å lure på hvem den typen var. Det var nok på den tiden han og Gahr snakket om starte ABC.

Apropos Henrik, er Bergen ølhovedstaden i Norge nå?

Den vil jeg ikke forskuttere, for jeg har tenkt å skrive en artikkel om det dersom debatten blusser opp igjen. Jeg kan si så mye som at jeg ikke er enig med noen av dem som har stått frem til nå og proklamert sin by som ølhovedstad. Men hva er en ølhovedstad? Hva bruker man til å definere det? Det kan være at det er byen folk reiser til fordi den har så mye godt øl. Hvis man tenker over hva som er Europas ølhovedstad, så er det Brussel som spretter frem for dit reiser folk gjerne kun for å drikke øl og oppleve barer og slikt. Jeg tror ikke vi får belgiere og kinesere til å reise til en norsk by for å drikke øl, men det kan være at vi får nordmenn, svensker og dansker til å gjøre det. Da snakker vi om en skikkelig ølhovedstad.

Jeg sitter ofte på Henrik, og da hender det at det kommer noen opp trappa med Untappd på mobilen og et bredt smil i ansiktet fordi de endelig har klart å finne den plassen de har lett etter. Den er ikke så godt merket. I mai og juni så raser det inn med slike folk. Det er gjerne par som kommer og tar seg noen noen øl. Gjerne tilbringer de tre dager i Bergen og er innom flere ganger. Som enkeltpub er Henrik langt fremme slik. Det er det sikkert andre puber som er også, men det er først og fremst på Henrik jeg er. Og en ser dem bare tidlig på ettermiddagen – senere forsvinner de i mengden. Norge er blitt så internasjonalt at en løfter ikke blikket om en hører noen snakke engelsk i baren.

Jeg vil ikke si om jeg mener at Bergen er ølhovedstaden. Dette får være en teaser, så får folk lese det på Ølportalen.

Har du merket en forskjell på ølkulturen i Rogaland og Hordaland?

Dette er bare tredje gang jeg er på pub i Rogaland etter at jeg fikk min nye jobb, så jeg har ikke opplevd det så tett på, men det er en særegenhet som jeg og andre har merket oss: Followers of Lervig på Facebook [anm: Den gruppen er administrert av en av oss i BR]. Den gir oss et flashback til 80-tallets «Dette er mitt bryggeri» og «Jeg må passe på min pilsner.» Det har gått så langt at Mike Murphy er innom for å tipse om at man kan drikke noe annet enn Lervig når man er ute og reiser, mens folk stiller spørsmål som «Jeg skal til København i helga, har de Lervig der?». Folk burde reise ut og oppleve noe annet slik at de har referanser. Alt øl fra Lervig er ikke over snittet, men de beste er veldig gode – finn et sammenligningsgrunnlag og sett enda mer pris på det du har i nabolaget.

Sammy setter pris på øl fra nabolaget

Vi er noen ølnerder som har humret litt over den gruppen. «Followers» passer greit for det begynner å bli litt religiøst. Det som ser løye ut fra utsiden er når noen skal til en by hvor det finnes mye godt øl og så spør de om hvor de kan få tak i Lervig. Da må de slutte å le av amerikanere som spiser på McDonald’s når de er i Norge, for det er samme greien.

Nå utfordrer Lervig markedet sitt.

«Når du selger Barley Wine til 199 kroner for
0.33 så utfordrer du markedet.»

Så lenge folk kjøper, er det ikke noe problem. Du har priset det rett om batchen blir utsolgt eller du selger 95% av den. Og for all del – det har blitt solgt mye underpriset øl i Norge, så ta den prisen markedet vil gi. Nå hørte jeg et pol si at salget hadde stagnert. De som ville ha hadde fått sitt, så nå var det bråstopp.

En bedrift er der for å tjene penger. Den som har puttet penger i bedriften vil ha dem tilbake. Selv om man har verdens snilleste hovedeier [anm: Kristoffer Stensrud som har investert flere titalls millioner i Lervig] og det kanskje dreier seg om patriotisme, så må folk forstå at eieren vil ha pengene tilbake på sikt og i hvert fall ikke havne i en slik situasjonen at han må betale inn noen millioner hvert år for å holde driften oppe.

Fortell om bloggene dine.

Jeg startet med ‘Storemy’ fordi jeg begynte å smake på forskjellig øl og det var veldig lite informasjon å finne. Skulle jeg finne ut av dette, så måtte jeg notere for meg selv. Jeg husker første gang jeg postet noe og var fornøyd med at 23 stykker leste det. Det har utviklet seg litt siden den gang.

Det fantes ikke mange ølblogger på den tiden. ‘Kjempetorsken’ [anm. Tom Young som nå jobber for Nøgne Ø] var der. Så begynte jeg, Tommy, Idar, Ove og Audun omtrent samtidig. [Anm: Tommy Holen Helland, som deler ølhundprisen med Sammy fra 2014, driver nå to Gulating-butikker i Trondheim; Idar Burheim er kjent fra ‘Archbeer’; Ove Haugland Jakobsen har ‘1001 øl’; og Audun Paulsen Ibenholt startet ‘Humle og Malt’].

Tom Young, Tommy Holen Helland og Sammy

Vi startet samarbeidet ‘Norske Øl-bloggere’ som senere utviklet seg til Ølportalen som Ove designet; Det ble plutselig stille fra Ove, men så dukket han opp med designet for Ølportalen. Uten Tom Young, ingen Norske Ølbloggere, og uten Ove, ingen Ølportalen. Jørn Idar Kvig [anm: ‘Høyt Skum’] var også med å starte Ølportalen.

‘Sammy om øl’ skulle egentlig være Ølportalen på Nettavisen, men de var ikke interessert i en gruppe. De ville ha enkeltpersoner til å skrive, så da ble det slik. Det skal være for allmuen – det skal ikke være nerdete. Det kan være forklaringer der som mine venner bare sitter og rister på hodet av, men det er ikke alle som vet slikt som vi vet. Det ironiske er at det mest populære innlegget mitt i Nettavisen ikke handlet om øl. Det var en test av julebrus som jeg gjorde sammen med ungene. Det var et år hvor ingen andre hadde julebrustest. Det rant inn med treff, og den hadde dobbelt så mange treff som mine andre innlegg.

Nylig skrev jeg om What’s Brewing i en oversikt over ølfestivaler på Ølportalen: «Hipt, dyrt og snart utsolgt». Det er jo den dyreste festivalen i Norge.

Hvilke ølfestivaler prioriterer du?

Jeg skal prøve å komme meg på London Craft Beer Festival. Den er litt nedpå, slik jeg liker dem. Det passer litt dårlig med timing – «Må du reise i ferien nå igjen?» – så jeg må bruke noen bonuspoeng i ekteskapet. Kanskje blir det Trondheim i stedet, for den festivalen er samme helg. Bergen Ølfestival skal jeg selvsagt på. Bergen Craft Beer Fest også.

Jeg har vært på BDPE, MBCC og Beavertown Extravaganza, men kanskje jeg er for gammel? Det blir litt for mye hype.

Man kan gå i metning. Da jeg begynte med dette, drakk jeg alt som kom i butikkene og alt som kom på polet, men nå har jeg hverken lommebok eller lever til det.

Hugo Ivan, Rolv og Sammy. Utseende, aroma og smak.

Hva er Øltanken?

Det er et samarbeid med Hugo Ivan Hatland og Rolv Bergesen hvor vi kjører ølsmakinger og hjelper bryggerier når de trenger det i forbindelse med smakinger og ølfestivaler. Utfordringen nå er å få spredd ordet. Vi stiller opp nær sagt hvor som helst og tar ansvar for ølsmakinger. Quiz tar vi oss også av. Jeg hadde nettopp en quiz På Kornet. Sammen med Knut Albert Solem ga jeg i fjor ut boken Ølquiz som er den første boken jeg har vært med på. Den har spørsmål av ulik vanskelighetsgrad, så den passer for de fleste.

Jeg har også vært på tur med dem til Belgia i forbindelse med podcasten Vestkant som Rolv driver.

Det er på dette punktet i intervjuet – godt nede i vår tredje eller fjerde øl under kyndig veiledning av Mellombels sin bartender – at vi merker ta baren er full av folk av med Bryne-drakt og det går et tog av Viking-supportere forbi. Sammy foreslår vennlig at dersom bartender vil se kamp, kan han og BR ta over baren. Dessverre for intervjuets del, ble forslaget bestemt avvist.

Hva tenker du om øltrender fremover?

Vi beveger oss bort fra craft beer nå. Så lenge det handler om humler, enten det er 1000 IBU eller mest mulig tørrhumling, så er det fortsatt craft, men når de begynner med de kake-greiene sine, så er det industri. De sitter der med essensene sine og hiver oppi litt av den og litt av den. Det er ikke craft. Det er ikke craft å slenge oppi essenser som er laget på en eller annen fabrikk et eller annet sted i verden. Ølet som ligger under er craft, men det blir som å lage ei tømmerstue og kle den med stålplater og fortsatt kalle det en tømmerstue. Sjarmen forsvinner totalt for meg. Det er spennende å smake et lite glass, men det er ikke craft. Hadde jeg visst at de hadde gjort det uten å bruke haugevis av sånne ingredienser, slik de aller fleste gjør, så hadde det vært skikkelig spennende. Laktose er på grensen til å være i samme kategori.

Surøl er spennende og har kommet for å bli. Det er så gøy når vi arrangerer en ølsmaking og det er noen der som sier «Liker ikke øl, liker ikke øl, liker ikke øl» helt til de får en surøl og så er det «Oi. Jeg liker visst øl, jeg». Det er gjerne damer som får den opplevelsen, mens de gamle gubbene på min alder ikke synes slikt smaker øl.

Så tror jeg lagerøl kommer tilbake. Nå har vi lekt oss i hjel med Ale og herjet på, men Lager kommer. Det er i ferd med å etablere seg i USA og i Storbritannia. En IPL, altså en overhumlet lys lager som Austmann sin Hoppy Lager eller Nøgne Ø sin New World, er en øl som kan treffe massene fordi den smaker mer, men den smaker ikke så forskjellig.

Jeg drikker nesten ikke vanlig Pils lenger, men Hoppy Lagers liker jeg. En god Bokk eller en god Bayer er også bra. Du når et bredere publikum med slike øl enn med Tripel eller Quadrupel. Det kommer mer Lager fremover, det er jeg sikker på, selv om de er vanskelige å brygge. Og så kaller jo folk øl gjerne Pils, Bayer eller Bokk uansett hva slags øl det er. Man kommer til å merke det i butikkhyllene fremover at det kommer flere slike øltyper.

Dette som vi andre baler med, cookie dough og NEIPA, kan aldri bli stort. Det ligger i hele konseptet. NEIPA er en hype, så kan folk slå opp hype om de ikke tror meg. Det må være et sug i markedet for at NEIPA’en skal være god. Skal du ha god NEIPA, så må det være litt for lite NEIPA i markedet. Blir det for mye NEIPA i markedet, så begynner det å bli dårlig NEIPA. Da slutter folk å kjøpe det fordi det er dårlig. Så NEIPA er faktisk avhengig av at det er etterspørsel hele tiden. Beviset for at det er en hype, fikk vi da de første norske NEIPA’ene kom på markedet. Enkelte var dårlige øl som ikke hang sammen. De hadde bare humle og ingen kropp. I tillegg hadde de så mye bitterhet på slutten at de ikke hang sammen. Men folk elsket dem, så da er det hype. De ølene som kom senere, som Supersonic og Tasty Juice, er gode øl. Jeg kjøper dem innimellom fordi det er jævlig godt med én sånn øl. Jeg skjønner ikke folk som klarer å drikke fire på rad av dem, men det er dem som ikke skjønner hvordan jeg kan drikke fire Guinness på rad.

«Jeg har litt det samme forholdet til NEIPA som til EDM – et par er greit og så blir det kjedelig.»

Det er fantastisk godt med litt, men jeg får bamsemumsfølelsen. Du vet når du har kjøpt deg en pose bamsemums fordi du fortjener det, men så, når du kommer halvveis ned i posen så er du så kvalm at og dritlei at du legger bort resten.

Hva med det at vi finner tilbake til gamle ting, som for eksempel kveik?

Veldig spennende. Jeg skrev nylig om Kornølfestivalen at de har vært med å gjøre noe gammelt og sært til noe av det hippeste på ølhimmelen. Kveik kommer verden til å omfavne. Det vil ikke overta for pilsen, men man kommer til å merke det er mye kveik rundt omkring. Som jeg sa, så har det blitt gjort så mye med Ale at bryggeriene er på leting etter noe nytt. Lageren står der, og så kommer det en urgjær fra Norge som gir masse forskjellige smaker. Du kan få blodappelsinsmak av en vanlig Pale Ale selv om du ikke har brukt annet en tysk humle. Det er engasjerende og utfordrende for bryggerne å brygge med kveik.

Det som er så rart med kveiken er at det skulle ikke fungere. Et eller annet i kveiken skulle vunnet, men i stedet så virker alt sammen.

Craft malting vet jeg ikke om vil ta av. Jeg har tro på industrien som er bedre på å levere konsistent kvalitet. Men jeg synes det er spennende at vi har fått norsk malt som blant annet Haandbryggeriet skal bruke mye av.

Har vi for mange bryggerier i Norge?

Det er en metning på antall bryggerier. Det har vært en liten eksplosjon på bryggerier, også i Rogaland. Det var helt ødeland i nordfylket, men nå har du Skudenes og andre. Haugesund har sikkert enda større mindreverdighetskompleks enn normalt overfor Karmøy nå. Men det burde være rom for et par små bryggeri i Haugesund også. Haugesund har selvsagt Garasjebryggeriet med det produserer ikke for salg utenfor egne lokaler.

Det påstås at det er kapasitet på tre ganger så mye øl som det blir solgt i Norge. Vi knuser amerikanerne i antall bryggerier i forhold til folketallet. Det er en god overkapasitet, så de som starter nå må passe veldig på markedene sine. Markedene må bygges opp forsiktig, for folk er ikke så trofaste som de var i gamle dager.

Selv om det er svært mange bryggerier i Norge, så er veldig mange av dem svært små. Derfor tror jeg ikke på konkursraset som noen varsler. Det kommer til å bli noe avskalling. De som overlever, er de som kjenner markedet sitt, de som har noen butikker og barer de leverer til. Så må man ha godt nok øl og penger i ryggen. Stygt å si det, men man må ha penger skal man nå ut. Ingen er skjermet fra avskalling. Størrelse hjelper, men en må evne å stadig fornye seg. Så må man huske på at man skal vokse i det markedet som ikke kjenner craft beer. De skal ikke vokse hos ølnerder som oss – vi er jo de mest utro som finnes. Hvis jeg drikker samme øl to ganger etter hverandre så er det antakelig etter midnatt. Jeg skal smake noe nytt.

Nå må bryggeriene tenke nøye gjennom hva de brygger – både fra et økonomisk og et ølteknisk perspektiv. Vi får ikke flere Espen Lothe eller Kjetil Jikiun i dette landet – det er ikke plass til det. Du må ha så mye penger når du starter, at du kan bare glemme det. Espen er i så måte mer unik enn Kjetil. Kjetil måtte alliere seg med økonomimaktene mens Espen har klart seg uten de store investorene. Slike blir det ikke mange av fremover. Kanskje kan Bjarte bli den siste? Aldri si aldri. Men han og kommer til å trenge penger underveis. Da Bjarte startet Salikatt var det ikke så mange bryggerier i Rogaland. Nå er det ikke så mange tomme flekker igjen du kan vokse opp på. Og så skal du kjempe mot alle de andre bryggeriene og i tillegg kjempe uten penger, jobbe tolvtimersdag seks dager i uka og alt det der. Du trenger en Anders Kleinstrup eller en Jens Eikeset – du trenger sånne folk som skjønner nok av begge leire til at de kan være med å gjøre noe positivt ut av det. Espen sier selv at han ikke er bedriftsleder og Kjetil var det ikke.

Eksport hjelper, men er en mer utro tjener enn et solid hjemmemarked. Det er flere konkurrenter der ute og du er avhengig av en importør og distributør som du ikke har så mye kontroll over. Det er imponerende at Lervig får det til. Du trenger et bredt nettverk og gode partnere, og det har Lervig i Storbritannia. Nyhetens interesse hjelper, men det er uinteressant hvis folk bare kjøper ølen din en gang og ikke vender tilbake.

Et av nåløyene her hjemme er kjedene, som ikke helt skjønner ølmarkedet enda. De begynner å gjøre det, men jeg er ikke imponert over butikkene. Opplæringen er ikke-eksisterende. Lagringen i lys og varme gir dårlig øl, og de beste og dyreste ølene står gjerne på øverste hylle nærmest lysstoffrørene.

En av kjedene har delt landet opp i noe slikt som 23 landsdeler, langt flere enn antall fylker. Da er det vanskelig å være landsdekkende. Du får gjerne ølene dine inn i butikkene i «din» landsdel og i nabodelene, men skal du være landsdekkende må du først bevise at du er landsdekkende – høna og egget der altså.

Nå skal og butikkene ha kontroll over flere og flere ledd, og har begynt å eie sine egne bryggerier. Vi får bare håpe at det de produserer er såpass bra at det øker interessen for craft.

Noe av det som skuffer meg mest, er det butikkene tar inn av importøl. De har stengt dørene for norske bryggerier, men tar inn så mye dritt fra utlandet. Hadde de hatt litt kontroll på det de gjorde, hadde det blitt mye bedre. Det er far fetched at dagligvare skal få selge vin. Først må de i det minste vise at de kan ta den alkoholen de har på alvor.

«Det nytter ikke å ha en ansatt som er
ansvarlig for øl og barnemat.»

Kanskje er det en nisje å brygge øl med barnemat?

Det neste problemet er påslaget deres. Nå begynner IPA å bli billigere på polet enn i butikk.

Hva synes du om polordningen?

Polet er en bra greie om man har godt øl, for da får man ølet sitt distribuert over alt. Vinner man en tender, har man faktisk leveringskrav, men det har vi sett gå ut over kvaliteten på enkelte øl. Det kan gå litt fort i svingene i blant.

En ting er å komme inn på polet, noe annet er å overleve der. Det handler om ha de rette ølene i de rette klassene. Lervigs Barley Wine har klart å dunke ut Nøgne Ø sin 100 fra en rekke butikker. Selv om den er dobbelt så dyr, men den er in. Det handler også om å oppnå salg i andre regioner enn sin egen.

Hvilke planer har du fremover, Sammy?

Nå handler det om å få Øltanken opp å stå. Om noen trenger en ølsmaking, så er vi der. Vi er guns for hire. Jeg liker å drive ølsmakinger, å stå og predike om godt norsk øl. Og så må jeg bli flinkere til å skrive for Ølportalen og andre. Jeg må bli flinkere til å få småsakene ut og ikke bare skulle skrive de lange artiklene.

Nå grilles det pølser i utearealet til Mellombels og noen har vært litt vel ivrig med tennvæsken. Sammy spør om bartenderen har gassmasker. 

«De får stryk i opptenning, disse.»

Sammy, derimot, får S for ølkunnskap og evne til å gjennomføre den gode samtalen.


1 Dette intervjuet ble gjennomført 2. mai

Hva tenker du?

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.