I forbindelse med at det denne uken er Fylkesårsmøte i Norbrygg Rogaland, satte vi oss ned med 75% av foreningens styre for å snakke om ølminner fra 2018 og ølhåp for 2019. Stikkordene er ølfestivaler, ølreising og ølbrygging.
BR: La oss begynne med det hyggelige: Hva er de beste ølminnene deres fra 2018?
Eirik Østrem: Det må jo være Publikumsfavoritten. Det var awesome; En gjeng som gjorde noe de aldri har gjort før, nemlig å arrangere ølfestival. Og det funket, bortsett fra noen få kriser som da strømmen gikk fordi generatoren lakk diesel så det rant. Med tanke på at det var første gang, så synes jeg vi gjorde det jævlig bra.
Av private minner så må jeg trekke frem et lite familieeid bryggeri samboeren og jeg besøkte da vi kjørte rundt i staten New York – Suarez Family Brewery. Når du bestiller en øl, så sender de bestillingen på bakrommet og da tar det gjerne 4 minutter før du får ølen. Årsaken er at de tapper den i flere omganger slik at den skal få ekstra godt, tykt, nydelig skum som ser helt fantastisk ut.
Ole Nærheim: PF var jævlig bra, men vi gikk vi tom for mat to ganger, så i år må vi sørge for å ha to foodtrucker. Også London Craft Beer Festival var fantastisk bra i år etter at de har flyttet til London Docks. Det var masse gode bryggerier, og mer plass enn før til å sette seg ned. Men det var fryktelig varmt.
Lars Rune Iversen: Et godt ølminne for meg er turen jeg hadde til Long Beach, Los Angeles.
Når det gjelder PF’en, så sa noen i ettertid at noen av ølene hadde luktet diesel. De hadde stand rett ved døren nær den lekke generatoren! Note to self: Ikke lei generator av merket Exxon Valdez! PF’en var forresten så slitsom at jeg ikke kom med opp av senga neste dag.
Eirik: Ja, jeg hadde bare 4-5 smaksprøver, men var likevel knekt dagen derpå.
BR: Hva med verste minner, da?
Ole: Nedleggelsen av Gulating Pub var det verste. Nedleggelsen av butikken på Lura så vi komme, men med puben hadde vi en sjanse til å få det til å gå rundt helt til vi la ned. For forbrukerne kom det nok brått. Det skyldtes at vi måtte gi opp. Vi hadde en slagplan for videre drift som vi ikke fikk gjennomført. Det var veldig kjedelig.
Noe annet jeg synes er kjedelig med ølåret 2018 er at LERVIG ikke kom med juleøl. De er nok redd for å få returnert øl som så må kasseres?
Eirik: Mitt verste minne er at jeg solgte Speidelen min alt for tidlig. Jeg venter fortsatt på min nye Pico. Den skulle ha blitt sendt i juli i fjor, men jeg skjønte tidlig at det ikke kom til å skje. Rett før Thanksgiving fikk jeg høre at den skulle sendes 25. februar i år, men så fikk jeg nylig beskjed om at den nå blir sendt i slutten av mars, Er jeg heldig, så får jeg den. Nå klør det noe helt sinnsykt i bryggefingeren, og etter en kjapp testbatch så kommer mitt neste brygg til å bli en pils; En god Pico-Pils.
Lars Rune: Mitt verste minne er nok fra PF’en i Oslo i januar i fjor da vi havnet mellom to bryggerier i et hjørne og stod bak masse ballonger og aldri ble lagt merke til.
Et annet dårlig minne er fra PF’en vår i juni da jeg skulle brygge en pils som endte opp med å bli en belgisk pale ale uten noen grunner for det. Den var ikke dårlig, den var bare ikke riktig.
BR: Hva er drømmen for ølåret 2019?
Ole: Kjempesuksess på RØL – Rogaland Ølfestival 2019 – som er det nye navnet på Publikumsfavoritten. Vi har solgt 60% av billettene før vi har begynt å markedsføre arrangementet!
Og så har jeg begynt å brygge NEIPA, og har lyst til å få til det. Det er i utgangspunktet satans enkelt, men det er dyrt fordi du bruker så mye humle. Det er en fryktelig morsom stil å brygge.
Eirik: Det blir fort en tur til vestkysten av USA i år. Og så gleder også jeg meg til RØL. Vi skal bruke samme lokale i år som i fjor – Rosenberghallen. Forhåpentligvis får vi også samme strålende vær som i fjor. Så håper vi på både flere publikummere og flere bryggerier.
Lars Rune: Jeg skal forsøke å gjenskape en pils jeg brygget i september. Den var nesten bedre varm enn kald, for jeg bruke Southern Passion-humle som smakte veldig godt før malten tok over.
RØL skal bli enda større i år enn i fjor. I fjor var vi nybegynnere, men i år vet hvordan vi skal gjøre det.
BR: Til slutt har vi fått inn et leserspørsmål: Hva vil du helst av å drikke gratis øl resten av livet men alltid sammen med Knut Arild Hareide og Olaug Bollestad, eller å aldri drikke øl igjen?
Ole: Jeg tror jeg hadde sluttet å drikke øl.
Eirik: Jeg er jævlig god til å stenge ute støy, så jeg tror jeg hadde klart å ignorere dem.
Lars Rune: Jeg skulle nok klart å konvertere dem litt etter litt.