Berentsens skal starte eget destilleri. Fred Berentsen, femte generasjon i familieimperiet, forteller hvorfor.
BR: Hvorfor velger dere nå å satse på destillering ved siden av ølet og leskedrikkene?
Fred: Destilleri har vært en drøm siden år 2000. Vi var faktisk den første ikke-statlige bedrift som fikk innvilget tillatelse. Det er en tanke vi har ruget på lenge, og nå har den blitt virkelighet!
BR: Du har gjort store endringer i porteføljen til Berentsens etter at du vendte hjem. Hva har du lært av dette? Hva fungerer og hva har ikke vært en like stor suksess?
Fred: Etter en tid på Nøgne Ø og Brew by Numbers i London ønsket jeg å videreutvikle porteføljen på familiebryggeriet, for å både dra bedriften i en litt annen retning, og ikke minst holde oss aktuelle og interessante for nye og gamle kunder.
Det man vel lærer først er at man aldri blir utlært. Bransjen og kundenes preferanser er i konstant utvikling, så det gjelder å henge med i svingene. Vi leker oss innenfor mange forskjellige kategorier, men hvis jeg skal nevne noe som ikke har vært en stor suksess vil jeg si 4.7% lagerøl som er litt mer fremoverlente i tankegangen.
Det virker som de fleste foretrekker klassisk pils, eller ytterkantøl som heftige Stouts, NEIPA, Surøl og slikt.
Vår Cloudberry Imperial Gose har gjort det veldig bra, og er nå med som finalist i Det Norske Måltid – om å bli årets beste norske øl. Det blir spennende!
BR: Destilleriene ankom nylig Egersund – hva slags apparat har dere gått for?
Fred: Arnold Holstein er produsenten. De har produsert destillerier siden 1958, og er også et familieselskap. De har levert til mange kjente destillerier, og har nå ett års ventetid på bestillinger. Vi har nå fått levert tre apparater; de to største på 1500 liter og 1200 liter er primært til whisky, og det minste på 600 liter er til gin og akevitt – eller andre liknende morsomheter.
BR: Satsen som skal destilleres – vil den brygges i bryggeriet deres? Til akevitt skal det brukes poteter og til whiskey er det malt? Vil dere bruke lokale råvarer når det er mulig?
Fred: Til whiskyen skal vi selvsagt produsere wash («satsen») selv. Den lages av malt, og vi kommer nok til å bruke både lokal og europeisk malt. V i kommer også til å leke oss med brennevin av andre typer hvor vi produserer alt hos oss, og det er ikke usannsynlig at det blir innslag av lokale råvarer der også.
Man må ikke bruke potetsprit til akevitt, men skal man kalle det norsk akevitt er det et krav.
BR: Dere har hentet en destillatør fra Liverpool. Fortell om ham. Hvem er han og hva bringer han til torgs?
Fred: Ben Murphy kommer fra et destilleri/bryggeri i Liverpool, der har de bare fokusert på gin, men han er utdannet destillatør på Heriot-Watt universitetet i Edinburgh og har nødvendig teoretisk bakgrunn til både whisky og gin – og selvsagt destillering generelt. Han er 32 år gammel, og vi tror at vi sammen skal klare å lage noen veldig spennende typer gin og akevitter!
Ben er en kreativ og flink destillatør, og vi går godt overens. Dette gir grobunn for et morsomt og lekent samarbeid på jobb, noe som er viktig for oss. I tillegg har han brygget litt øl og vil være en del av brygger-teamet vårt, hvis det blir tid.
BR: Hvilke brennevinstyper vil dere satse på?
Fred: Det blir størst satsing på whisky, og deretter delt mellom gin og akevitt, i alle fall i volum. Vi har bestilt utstyret vårt med fullspekket ekstrautstyr som gir oss stor fleksibilitet til å produsere mange typer brennevin, til og med rom om vi skulle ønske det. Jeg tror kanskje det blir en av de største satsingene på whisky i Norge – vi ser for oss å produsere til nesten 50 000 flasker bare i 2019!
BR: Fortell om valget mellom brennevin som må lagres og brennevin som kan selges ganske umiddelbart.
Fred: Whisky skal selvsagt lagres i minimum tre år på fat før det kan kalles whisky (i henhold til skotske regler).
Akevitt kan egentlig selges ganske umiddelbart, men blir absolutt bedre av fatlagring, så dette kommer vi også til å gjøre med noen akevitter i alle fall.
Gin kan jo fatlagres, men jeg har enda til gode å smake noen som er virkelig gode etter fatlagring. Kanskje det blir en kuriositet som vi prøver å perfeksjonere; teste med litt forskjellige fat og blending som de gjør med whisky? Det blir nok fantasien som setter begrensningene. Tradisjonell gin tar alt fra et par dager til tre-fire uker før den er salgsvare.
BR: Når kommer de første produktene på markedet, og hva kan vi forvente oss?
Fred: Det aller første som kommer er en akevitt vi har laget til Grand Hotell i Egersund, i forbindelse med deres jubileum [BR anm: ihht Polet skal den slippes 7. desember]. Den er til og med fatmodnet – og jeg vet det bringer opp spørsmålet «hvordan har dere klart det før dere har mottatt destilleriene?».
Tidligere i år kjøpte vi inn små destilleringsapparater til forskning og leking, som kan produsere opptil 3 liter sprit om gangen. Vi kan lage 10 liter om dagen, så litt tidkrevende er det jo for en liten mengde, men det blir 100 liter på to uker. Vi hadde veldig lyst å være en del av jubileet til byens eldste og flotteste hotell, så det var lett å si ja når vi ble forespurt!
Etter at den er lansert kommer vi til å fokusere på egen gin og akevitt. Hvilken av de som først kommer i markedet er vanskelig å si – men vi tror vi skal ha minst en av de klare i løpet av januar/februar.
BR: Er dere det eneste destilleriet i Rogaland? Jærakevitten brennes vel i Aust-Agder?
Fred: Meg bekjent er vi det eneste destilleriet i Rogaland, og det eneste mellom Grimstad og Bergen. Jeg ble litt kjent med Bjørn Moi, en av de bak Jærakevitten, tidligere i år, og har stor respekt for det de gjør og akevittene deres, som jeg liker veldig godt. De legger ikke skjul på at akevitten produseres i Aust-Agder, så da er det vel greit for meg også å si det. De lager jo veldig god gin og akevitt der, så det er på ingen måte til forkleinelse for Jærakevitten.
BR: Noe annet du vil legge til?
Fred: Vi kommer til å ha fokus på å kun bruke de beste råvarer, og ikke overlate noe til tilfeldighetene med denne satsingen. Derfor har vi vært så heldige å få med en anerkjent Master Distiller fra Skottland som heter Frank McHardy. Han blir vår læremester og mentor på alt whisky-relatert. Hans vanvittige kunnskaper og erfaring fra bl.a Bushmills og Springbank kommer til å gi oss gode forutsetninger for å lykkes med norsk whisky.
Det botaniske destilleriet på 600 liter har vi faktisk fått spesiallaget. Jeg fikk en rar og litt sprø idé, og etter en veldig trivelig aften med den tyske «geschäftsführeren» på Arnold Holstein satte vi deres ingeniører på saken. Vi satser på å kunne skape smaker og lukter i vår gin og akevitt som vil kunne gi oss et konkurransefortrinn. I teorien skal idéen gi muligheter ingen andre destillerier vi vet om har – men det gjenstår enda å se hvordan det blir i virkeligheten.