Kategorier
Lokale produsenter

Jæren Korn & Malt

I det kuperte landskapet ved Klepp står byggkornet og vaier i fønvinden. Snart skal gutta fra Jæren Korn & Malt ut med skurtreskeren slik at regionens bryggere kan få lokalt malt til ølet sitt.

Mange kjenner Sverre Grimstad som en av bryggerne bak Gjærbrygg. Nå er han i ferd med å gjøre et navn for seg selv også utenfor hjemmebryggermiljøet.

På 140 mål på Laland nær Klepp Stasjon dyrker Sverre og nabo Nils Einar Havrevold 2-rads bygg som skal bli til malt. Snart kan du drikke øl brygget med lokalt malt fra Jæren.

Faktisk har du kanskje allerede gjort det? RYGR lanserte sin versjon av Laland Bock, Gjærbryggs vinnerøl fra Heimabrygd 2018, under Gladmat.

Det har gått tre år siden Sverre, som ved siden av å være kornbonde jobber fulltid på Forus, fant ut at gården hans kone hadde overtatt – gården som bare ligger noen få stenkast fra der han selv vokste opp – kunne brukes til å dyrke bygg.

Den første utfordringen var å finne noen han han kunne spørre til råds. Lokal kunnskap fantes ikke.

Redningen ble Yulia Seeger fra Norsk Håndverksmalt. Hun er opprinnelig fra Russland hvor hun jobbet, blant annet, som Quality Director i et malteri. I Norge har hun vært primus motor bak den lille bølgen vi nå ser av norske malterier – de kommersielle malteriene i Norge er Stor-Gaalaas Gård i Furnes ved Hamar, Malteriet AS på Nordre Lie utenfor Kongsberg, og Bonsak Gårdsmalteri i Innherred i Trøndelag – og i dag jobber hun som konsulent. Hun hjalp Sverre med å plukke ut de byggsortene som hadde størst sjanse til å trives på Klepp.

Det kan lages malt og brygges øl av de fleste byggsorter, men sortsvalget er av stor betydning både for kornavlingen, dyrkingsegenskapene, maltutbyttet og stabil maltkvalitet. På Laland går det nå i Vanille, men de har også eksperimentert med Explorer og KWS Irina.

På gården er det bygg i alle retninger, nesten fra horisont til horisont.

På et lite testfelt vokser fortsatt de tre sortene side ved side, men på de 140 mål store åkrene er det kun sådd Vanille. Hvert mål, altså 1000 m2, skal gi ca 600 kg. Dermed ligger det an til en produksjon på over 80 tonn korn i år.

For kornbonden er det utrolig mange parametre å forholde seg til. For eksempel skal kornet tåle været, som det er mye av på Jæren. Det skal og ha en viss spiretreghet slik at det ikke begynner å spire i åkeren om det blir hengende ned på bakken. Så skal det gi store avlinger, og det skal inneholde mye karbohydrater og lite, men nok, protein slik at det blir godt malt.

“Vi har veldig god jord her på Jæren”, forteller Sverre. “Det er noe bønder på andre kanter av lander misunner oss. Jorden er her morenejord med høyt organisk innhold. Perfekt til å dyrke på.”

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det første året fikk de økonomisk støtte av Fylkesmannen til å teste ulike byggsorter. 50 000 kroner er ikke så mye når laboratorietest av en byggsort koster 10 000.

I fjor var første store avling, men den gikk til produksjon av fiskefôr. Det er godt å vite for en bonde på Jæren, hvor været er en daglig overraskelse – og man enkelte dager blir overrasket opptil flere ganger – at om kornet skulle bli dårlig, så kan det selges til produksjon av dyre- eller fiskefôr. Det gir noe økonomisk trygghet.

I år skal avlingen derimot maltes. Men først må den høstes, tørkes og lagres til utpå nyåret.

“Kornet vi dyrker har så lang spiretreghet at det ikke kan maltes før i januar-februar”, forklarer Sverre.

Nils Einar sjekker modenhet. Tyggemotstand er indikatoren. Når kornet er hardt nok, er det klart til høsting. Foto: Sverre Grimstad

Når kornet skal høstes, vil det ha en fuktighet på omtrent 30%. Skal det tåle lagring, må denne reduseres til under det halve. Sverre sikter seg inn på 13.5% fuktighet. For å få dette til, har han kjøpt seg en enorm korntørker fra Molde. Den er så stor, at BRs utsendte ikke turte spørre om prisen.

Maskinen ser nærmest malplassert ut der den står bak gårdens røde låve. Den ser ut som noe som burde stått på Troll-plattformen.

Monstrøs korntørker

Tørkeren ble fraktet fra Molde til Laland på en semitrailer, og løftet med kran inn bak fjøset. Den trekker like mye strøm som 100 kraftige terrassevarmere, og gir så god varme at den i prinsippet også skal kunne brukes til å malte lys malt.

Hvert lille byggkorn er fullpakket av stivelse. Det er en matpakke som ligger i dvale inntil de riktige forutsetninger for spiring inntreffer og det kan slå røtter og bli en ny byggplante. Det er med andre ord i live, og må behandles med omtenksomhet.

Derfor må kornet tørkes langsomt og skånsomt. Cirka 8 timer behøves for å tørke 10 tonn malt. Dermed vil det ta Sverre flere dager å få alt maltet i hus.

Fra tørkeren skal kornet fraktes inn i siloen. Denne ble tidligere brukt til gress, men skal nå kunne holde inntil 150 tonn bygg. Med dagens priser, vil det si småpene 500 000 kroner i korn.

Siloen derimot så ikke veldig pen ut da Sverre overtok gården. Bunnfallet måtte graves ut for hånd. Så ble ny drenering etablert, før bygging av nytt gulv ble påbegynt. Bjelkelaget Sverre har snekret skal dekkes av perforerte plater som blir gulvet kornet skal hvile på.

Når kornet lagres, vil det produsere CO2. Derfor består gulvet av perforerte plater som tillater at kvelgassen synker til bunns i siloen og kan suges ut ved hjelp av en gigantisk vifte. Hadde gulvet vært tett, ville CO2 nivået bygget seg langsomt opp og kvelt kornet lag for lag.

I dag har ikke Sverre kapasitet til å malte kornet selv, så årets avling vil bli sendt til utlandet, sannsynligvis til Danmark eller Finland.

Neste års avling skal etter planen maltes på gården. Dette vil altså finne sted i begynnelsen av 2021.

Ventetiden føles nok lang for bryggerne fra Egersund i sør til Stavanger i nord som allerede har sagt at de ønsker å brygge med lokalt malt.

Røttene har begynt å gro mens spiren enda ikke er synlig.

I mellomtiden blir noe korn maltet på gården, men det er til eget bruk. Først går det gjennom en prosess med bløtlegging og avrenning i flere runder inntil kornet har tatt til seg nok fuktighet til å spire. Deretter blir det lagt i en liten kasse hvor spiringen finner sted. Inne i kornet dannes det enzymer som bryter kornets stivelse ned til sukker. Fra den ene enden av kornet kommer røttene ut. Fra den andre kommer selve bladspiren. Når denne er omtrent så lang som 2/3 av kornets lengde, blir spiringen avsluttet ved å tørke kornet, og da er kornet blitt til malt. Det øvrige av kornets stivelse skal ikke omdannes til sukker før under meskeprosessen. Det skal nemlig bli næring for gjæren som skal lage ølet.

Noe overraskende lukter kornet som spirer i kassen som lyst malt, mens kornet ute på åkeren nesten ikke hadde aroma.

“Noen ganger når jeg går gjennom åkeren kjenner jeg lukten av malt,” avslutter Sverre.

Følg Jæren Korn & Malt på Facebook

Følg Gjærbrygg på Facebook

Sverre ved spirekassen

Hva tenker du?

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.