Siderhus ruler!

Endelig skal noen forsøke seg på siderproduksjon i Rogaland, og det er på Sæbø i Hjelmeland det skjer!

Hjelmeland har fått en ny attraksjon å skilte med i tillegg til verdens største jærstol.  Dan Olav Sæbø har flyttet fra Stavanger, og en jobb som tømrer, til Sæbø ved Steinslandsvatnet for å starte regionens første siderhus på familiegården. Vi tok en prat med ham.

Dan Olav – er dette det eneste sideriet i Rogaland?

Ja, jeg tror jeg er først ute med statlig løyve til siderproduksjon her i Rogaland.

Fortell om gården på Hjelmeland og din tilknytting til den?

Jeg skal overta gården nå til nyttår etter mine foreldre som har drevet denne siden tidlig på 80-tallet. Her har de drevet med fruktproduksjon – Sæbø Frukt og Safteri – i flere generasjoner. For noen år tilbake startet faren min med eplemostproduksjon i tillegg til frukten. Dette viste seg å være en populær vare.

Nå som det er min tur til å overta, ser jeg også muligheten til å starte med siderproduksjon, noe som det ser ut til å være stor interesse for her i Rogaland.

Jeg skal rive opp alle de gamle frukttrærne på gården og plante nytt. I løpet av en 3-årsperiode skal det plantes 7000 nye epletrær som kan gi mye god sider i framtiden.

Hvor har du lært å lage sider?

Jeg har vært på et kurs i Ulvik i Hardanger, og så har jeg snakket med en del produsenter som holder til i Hardanger.

Det blir stort sett teori – man må hjem og prøve og feile for å bli god på dette.

Jeg har laget litt sider og øl på hobbybasis før, men selv om jeg har fått meg statlig løyve så har jeg fortsatt mye å lære innen siderproduksjon.

Hva gjør en sider god?

Man trenger kvalitetsepler for å få en god sider. Det er det aller viktigste. Ellers spiller det jo en viktig rolle hva slags gjær du tilsetter.

Hvilke eplesorter har du valgt å gå for?

Dette året har jeg bare satt en prøveproduksjon på 1200 liter for å se om jeg får til en god sider.

Jeg har brukt Aroma og Summerred i år. Da fungerer det slik at man lager en ren sider av hver eplesort, og så kan man blande de to ferdige siderne med hverandre for å finne riktig balanse og smak.

Tilsetter du gjær?

Jeg har valgt å tilsette gjær.

Råsafta blir ikke pasturisert, men jeg lager en liten gjærstarter der jeg tar ut litt råsaft og blander inn all gjæren. Så lar jeg dette stå en stund før jeg da tilsetter gjærstarteren til resten av safta. Da vil den tilsatte gjæren ta over styringen fra villgjæren.

Hva slags tanker gjærer du på?

Jeg kjøpte 3 stykk 675 liter Speidel gjæringstanker i år, men det går helt fint å bruke 1000 liter IBC tanker [BR: Intermediate Bulk Container] også. Det kommer jeg til å bruke framover når jeg eventuelt skal øke produksjonen. De er mye billigere i innkjøp, og de er godkjent for næringsmidler.

Hvor lenge foregår gjæringsprosessen?

Det varierer fra 6 – 10 uker, alt etter som.  Noen gjærer på høy temperatur, mens noen gjærer kaldere.

Før i tiden satte man sideren på høsten og så var den ferdig til påske. Det er ikke mange som driver på slik lenger.

Jeg lar ikke sideren gjære helt ut. Jeg vil stoppe gjæringsprosessen når riktig mengde restsukker er igjen i sideren, og når rett alkoholnivå er oppnådd.

For å stoppe gjæren, har jeg kjøpt en mindre filtreringsmaskin som suger ut alle gjærcellene slik at sideren slutter å gjære.

Blir det gårdssalg?

Ja, sideren blir å finne på gårdssalg. Så håper jeg at sideren min i framtiden blir å finne på Vinmonopolet og i restauranter i distriktet.

Nå er jeg jo helt i startfasen, og jeg må få til noen bra produkter før jeg kan få den ut til flere leverandører.

Når kan man så kjøpe din sider?

Hvis alt går etter planen med årets produksjon og sideren blir bra, blir det salg rett over nyttår.

Sideren i år vil bli på 8% alkohol med 15-20 gram restsukker per liter. Det vil si at det blir en middels søt sider.

Hvilke planer har du for virksomheten?

I år har jeg bare laget 1200 liter for å komme i gang med prosjektet, og for å se hvor stor interessen er for sider her i Rogaland.

Er interessen stor så vil jeg satse større på dette. Da må jeg rive en gammel driftsbygning på gården, sette opp nytt produksjonslokale og investere i mye nytt utstyr.

Slik gården er i dag så kan jeg ikke drive i større skala enn det jeg har gjort i år. Det kreves større produksjonslokaler og kjøleanlegg.