Nylig kunne vi lese i Aftenbladet at Helgas Bier Bar i Sandnes var blitt tildelt 12 prikker og dermed hadde mistet skjenkebevillingen sin i en uke. Vi har kikket på hva prikkene betyr og hvorfor de tildeles.
Selv om det ikke slo ned som en jägerbombe at Helgas Bier Bar er akkurat like lite sofistikert som navnet tilsier, så bet vi oss merke i artikkelen. For hva er disse prikkene og hva må man gjøre for å pådra seg dem?
Skjenkekontrollen
Skjenkekontrollen dukker med jevne mellomrom opp på barer og puber for å “påse at omsetning av alkohol til enhver tid skjer i henhold til regelverket”. De har makt til å inndra skjenkebevillinger dersom utestedene “ikke overholder de vilkårene som er gitt i bevillingen eller bryter alkoholloven og alkoholforskriften”. Hensikten er blant annet å forhindre risikofylt alkoholbruk.
Hver bar, pub eller nattklubb kan belage seg på tre besøk i året fordi alkoholloven stiller krav om at det skal gjennomføres tre ganger så mange kontroller som antall skjenkesteder i kommunen. Men besøkene fordeler seg ikke jevnt.
Reglene stiller kun krav om at skjenkestedene skal ha minst én kontroll hver per år. Kontrollørene i Stavanger* prioriterer områdene Skagen og Strandkaien og tidsrommet 21.00 – 03.30. Dette er de områdene og det tidsrommet hvor majoriteten av voldshendelser i Stavanger finner sted.
(*I Stavanger, Gjesdal, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Sandnes, Sola, Strand og Time er det Rogaland Brann og Redning IKS som drifter Skjenkekontrollen ved siden av å drive brannforebyggende arbeid. Om man søler med en Flaming Sambuca i overstadig beruset tilstand når Skjenkekontrollen dukker opp, får de benyttet all sin kjernekompetanse på en og samme tid.)
Prikkene
Når “skjenken” kommer, benytter de seg av et prikkbasert system, introdusert på landsbasis i 2016, for å straffe identifiserte brudd på regelverket, omtrent slik politiet “belønner” forseelser i trafikken. Tildeles det 12 prikker eller mer, vil utestedet miste sin skjenkebevilling for en periode.
Noen trodde kanskje at prikkene betydde noe slikt som dette:
0-4 prikker: Noob
5-8 prikker: Cool AF
9-11 prikker: Skjerpings nå!
12 eller flere: Fucked!
Det er betydelig mer komplisert:
| Antall prikker | Type forseelse |
| 1 prikk |
|
| 2 prikker |
|
| 4 prikker |
|
| 8 prikker |
|
Selv om vi på ingen måte mener at fri flyt av alkohol uten noen form for regler er noe vi bør tilstrebe, så er det litt å ta tak i her.
For eksempel; Å hindre kommunal kontroll gir hele 8 prikker, mens gjentatt omsetning av narkotika bare gir 2! Det er altså viktigere at kommunalt ansatte har en konfliktfri arbeidsdag enn at utesteder ser gjennom fingrene med at de mest sannsynlig har blitt overtatt av russisk mafia.
Og hvordan kan man ta så lett på gjentatt diskriminering at det bare gir prikker og ikke en reell straff? Kan noen ringe Antirasistisk Senter – vi må da ha en sak her?
Og å kreve alkoholfrie alternativ – et bortkastet krav da alle utesteder har innlagt vann – er vel som å kreve at Kondomeriet også skal føre artikler for folk som kun tenner på dyresex. Eller at kirkene skal tilby alter eller bønnerom for andre religioner. Før krevde man til og med at utestedene spesifikt skulle tilby alkoholfri vin. Alkoholfri vin! Smatt på de ordene. Ingen i hele verden har bestilt alkoholfri vin mer enn en gang.
Spiseplikt
Når vi er inne på tidligere tiders krav; I gamle dager hadde man enkelte steder også spiseplikt. Det er selvsagt greit å spise – behovet for mat til drikke ga opphav til tapas – men å påby det må da ha vært et overformyndersk overtramp og en diskriminering av de som forsøker å holde kaloriinntaket under kontroll.
Man løste gjerne spiseplikten ved å leie ut et smørbrød som gjestene kunne ha på bordet mens de drakk. Når de var ferdige, kunne samme smørbrød leies ut igjen. Og igjen.
Det er ikke bare i Norge man har funnet kreative løsninger på spiseplikten. I ultrakonservative, mormonerstyrte Utah er det slik at utestedene enten er klassifisert som restauranter eller som barer. I en restaurant må gjestene ha en intensjon om å spise. Du må derfor bestille mat for å kunne ta deg en øl. I en restaurant ble BRs utsendte fortalt at en tidligere gjest hadde bestilt et par skiver bacon i baren slik at han kunne nyte sin IPA. I Utahs barer trenger man derimot ikke spise for å drikke, men barene må ha mat på menyen. Proper Brewing i Salt Lake City løser dette ved å tilby tortillachips med salsa til småpene $200. De har kun en pose til salgs. Ingen har noensinne bestilt mat der.
Poenget er at dersom kravene blir for mange, eller de ikke oppleves rettferdige, så vil kreativiteten overta. Derfor er det viktig med få og presise krav og at straffen oppleves å stå i forhold til forseelsen som er begått. Det er også viktig at reglene håndheves likt overalt. De fleste av kravene over er målbare og ikke subjektive, så alt burde ligge til rette for rettferdig behandling.
Lokale bestemmelser
Fordi lokale folkevalgte vil det annerledes, er det mye som kunne og burde vært lov som ikke er det, . En ting er det nasjonale prikksystemet og alkoholloven. Noe helt annet er de lokale kravene som varierer fra kommune til kommune. Da nye skjenkeregler for Stavanger ble besluttet i 2016, gikk FrP inn for å tillate “parkpils” mens Ap gikk så langt at de foreslo å tillate nyting av alkohol ved bryggekanter og offentlige steder. De foreslo sågar et pilotprosjekt på Storhaug, som formodentlig er der de selv bor. Kun Ap og FMB stemte for, og Ap fikk mye kritikk for å være populistiske og for å fremme fyll og bråk.
Dette demonstrerer en grunnleggende mistillit blant politikere overfor folk flest. En omvendt politikerforakt. Forestillingen om at vi småkårsfolk blir fulle og bråkete hver gang vi tar oss en øl er tilsynelatende en av årsakene til at vi har de reglene vi har.
“Vi skal ikke bare lage regler for dem som nyter alkohol moderat. […] Noen soner i samfunnet må være alkoholfrie”, sa Sara Mauland i Rødt som ser alt i enten svart eller hvitt. Vel, noen soner bør også være frie for subjektiv lokalpolitikk.
Drikk med måte! Og har du opplevelser med Skjenkekontrollen som du ønsker å dele med oss, så ta kontakt.