Kategorier
Det store intervjuet

Tom Løyning

Alle husker vel Tom Løyning som den trivelige mannen bak disken i Det Gode Brygg – eller bak baren i True North? Bryggeripuben ved Breiavatnet ble lagt ned 9. september 2018 etter kort tids drift, men hva skjedde så?

DGB Import

I en umerket lagerbygning i industriområdet på Kvål i Sandnes, delvis skjult fra veien, holder Toms selskap DGB Import til. Har du drukket en øl fra Cloudwater eller fra North Brewing, så har den mest sannsynlig vært innom her før den havnet i ditt glass. Tom Løyning har lagt bardriften bak seg og fokuserer nå utelukkende på import- og grossistvirksomhet.

Inne i bygget står det kegs og pappesker med øl over alt. «Det er ikke så mye her nå», forteller Tom. «Da korona kom, fikk jeg heldigvis kansellert alle ordre på fatøl, og de siste ukene har vi tredoblet salget på Vinmonopolet.»

LES OGSÅ: TRUE NORTH BAR – NÅ LITT LENGRE NORD

Den neste stjernen

Når Tom ikke er på Kvål, er han gjerne på jakt. Jaktterrenget er ølfestivaler rundt omkring i Europa, og byttedyret er den neste stjernen på bryggerihimmelen.

Det tredje bryggeriet i porteføljen hans, North Brewing, er et godt eksempel: Da Tom møtte dem «holdt de til bare noen få hundre meter lenger ned i gata fra Northern Monk. Jeg var deres første eksportør. Nå flytter de snart inn i et større bygg på et par tusen kvadratmeter.»

Det er gjerne slik det går. Tom har lenge vært den eneste norske importøren som har jaktet på det neste store bryggeriet fra England, og han har truffet blink gang på gang både der og ellers i Europa. Nå inkluderer porteføljen bryggerier som walisiske Polly’s Brew Co, engelske Deya, Track og Alpha Delta, spanske Naparbier, danske Amager, og Vault City – surølsbryggeriet fra Edinburgh.

Snart inkluderes også SOMA Beer fra Girona i Catalonia – et bryggeri med 4.15 i snitt på Untappd.

Neon Raptor Brewing fra Nottingham er et annet av de 10-11 bryggeriene Tom snart skal hente øl fra til Norge. Importen derfra har ikke kommet i gang, fordi da avtalen endelig var i boks, kom Covid-19, og bryggeriet stengte helt ned. Men nå er de snart i gang igjen.

«Jeg finner bryggeriene via venner og bekjente. Det skal som regel mye masing til. Paul [Jones] fra Cloudwater ble sikkert så frustrert av meg til slutt at han sa ‘Greit, bare kjøp'», ler Tom.

«Det tok tre år før jeg fikk kjøpe noe overhodet fra Cloudwater. Men da de først valgte meg, så står de ved valget sitt. Paul hadde sjekket med flere andre før han valgte akkurat meg.»

«Deya er en fjær i hatten! De er top notch. Deya, Verdant og Cloudwater er de tre store i England, og de står ikke tilbake for noe fra USA. Theo [Freyne] fra Deya har jeg også mast på i tre år. Deres svenske salgssjef Nils [Lindborg] er god venn med Garage Brewing, så jeg ba Justina Stasiunaite fra Garage om hjelp. ‘Fortell dem at jeg skal få Deya til Norge’, sa jeg. 5 minutter senere fikk jeg en e-post fra Nils med spørsmål om hvilke øl jeg vil ha. Det er fint med kontakter, og jeg er veldig glad i de jeg har.»

Nettverksbygging er ikke noe nytt for Tom. Han jobbet med salg over hele verden for Scana Offshore før han ble tatt av ølbølgen.

Men noen bryggerier glipper, selv for en rutinert selger. En avtale med franske Brasserie POPIHN var i boks, men så sluttet hovedbryggeren som satt på alle oppskriftene. «De var regnet som et av de europeiske bryggeriene man bør se etter da jeg traff dem på Hop City-festivalen i Leeds. En uke etter at avtalen var klar, ringte bryggeren og sa at han bare hadde én uke igjen så skulle han flytte til Marseille for å åpne et nytt bryggeri.»

«Og så er det noen bryggerier man bare må la fare fordi man ikke kan bite over alt. Man påtar seg en forpliktelse når man inngår et partnerskap.»

«Vi lever av å levere!»

Når Tom henter øl fra England, plukker distributøren det opp ferskt og nytappet fra bryggeriene – som regel på torsdager. Derfra går det med bil til Immingham og videre på båt til Norge – enten til Oslo eller Stavanger – hvor det er fremme på mandag morgen. Da må det være lov å bli frustrert når noen gir ølet en dårlig karakter på Untappd med kommentaren «Gammelt øl».

«Vi har stort fokus på at kundene skal få ølet sitt på lanseringsdato. Vi kjører det ut på lanseringsdagen til alle de lokale kundene, og vi pakker det som skal til kunder i byer som Oslo og Bergen slik at det kan hentes på fredag og leveres mandag morgen. Vi har fått litt skryt fra polet fordi vi er utrolig raske til å levere. Og vi lever av å levere! Alle har gode bryggerier i porteføljen sin, men dersom du ikke klarer å levere, så hva så? Har du meldt ølet inn så må det finnes, i hvert fall på de lokale Vinmonopolbutikkene, på lanseringsdatoen. Jeg synes det er tull at ølet ikke er i butikken på Vinmonopolets lanseringsdato.»

Det er nok mange som kjenner seg igjen i den frustrasjonen.

«Når du blir importør til Vinmonopolet, så forplikter du deg til å levere over hele landet. For å få det til, er det utrolig viktig med en god partner innen distribusjon, og at du følger med og sier ifra når ting ikke blir levert.»

I tillegg til importvirksomheten har Tom også et par andre ess oppi ermet. Da han etablerte bedriften for 5 år siden søkte han like godt på alle relevante bevillinger med det samme: salg, importør og grossist.

«Jeg har hjulpet RYGR med å komme inn på Vinmonopolet gjennom min grossistlisens. Jeg kan også hjelpe med eksport, dersom bryggerier trenger det.»

Konkurranse

«Det er ikke så stor konkurranse blant oss ølimportører som det er i vinbransjen hvor de nesten går over lik for å stjele fra hverandre. Men jeg ser at konkurrenter som lenge har hatt fokus på Belgia nå er veldig på hugget for å komme inn i England.»

Som importør, er Tom kanskje mest kjent for å ha jobbet med Norther Monk – bryggeriet som, i likhet med North Brewing, er fra Leeds. DGB var den første de eksporterte til.

Northern Monk er nå et stort bryggeri med flere egne barer, men da Tom ble kjent med dem, hadde de bare holdt på i 6-8 måneder.

Samarbeidet med Northern Monk kom til fordi Tom sammen med Thor Ståle Johnsen, som driver butikken Det Gode Brygg på Kvadrat, befant seg langt ute på landsbygda i Wales. Det første bryggeriet de importerte øl fra, Celt Brewing, hadde nemlig invitert gutta dit til en ølfestival de var arrangør for. Der traff de eieren av Northern Monk, Russel Bisset, og kom i prat med ham. Resten er historie.

«De ble veldig godt mottatt i Norge og var et godt firma å jobbe med.»

Forholdet endte dessverre ikke like godt som det startet.

«Jeg mistet Northern Monk til Cask,» forteller Tom med en røst som avslører at tapet var bittert. «Northern Monk var blitt solgt til et stort finansselskap [BR: private equity-selskapet Active Partners], og eierne ble lovet 500 000 pund ekstra dersom de inngikk en stor distribusjonsavtale for Norden. Bryggeriet laget avtalen med Cask uten å fortelle det til meg. Alt var fryd og gammen, men så ble en ordre plutselig kansellert av dem.»

Den neste hotte

«Ølbransjen lever så voldsomt, og man må følge med og ikke legge seg bakpå.»

«Pilsner og lager kommer for fullt, og faktisk med litt forskjellige smaker. Ikke bare den vanlige stilen, men double dry hopped versjoner og smaksatte versjoner som LERVIG sin Yuzu-variant [BR: og Nedstrand sin Aprikos Pilsner]. Og hvorfor ikke?»

«Jeg tror aldri NEIPA-stilen kommer til å forsvinne selv om den har blitt dømt nord og ned i flere år.»

«Kveik-øl har fått fotfeste i England. Både North og Polly’s har nå endel øl brygget med kveik.»

Blant bryggeriene mener Tom at Neon Raptor, Vault City og SOMA er dem man må se opp for i 2020.  SOMA Beer er et lite IPA-bryggeri drevet av et ektepar i matbyen Girona. Eksportkapasitet vil de ikke ha før sent utpå høsten.

«Spania er et spennende land. Nå har jeg jo også overtatt Naparbier.»

Salikatt

«Jeg er veldig glad for Bjarte [BR: Halvorsen fra Salikatt] – og hvor flinke han og Aleksander [Idland] har blitt. Vi snakker verdensklasse! Hvorfor drikke Other Half når du kan ta deg en Salikatt? Det er INGEN her i Norge som er bedre til å brygge NEIPA nå.»

«Det som er rart, er at det gikk bare SÅNN! De er utrolig flinke, og jeg håper virkelig, nå med det nye bryggeriet, at de kan ta et steg videre og kanskje begynne å eksportere når de får flere tanker.»

Ølet må være nytt

Det er ikke ofte et whiteboard har saliverende effekt, men BRs utsendte sikler som en pavloviansk kjøter når han, inne på Toms kontor, finner oversikten over ølene som DGB Import planlegger for lansering i juni og juli. Nesten ingen av ølene har vært lansert i Norge før.

«Det er en hype om å ha nytt, nytt, nytt, nytt. Det er nesten umulig å ha på én øl to ganger. Jeg måtte avslutte samarbeidet med Fierce fordi det ikke solgte i Norge.»

«I England drar de nå frem de gamle ølene sine og brygger dem om igjen, og det vil skje i Norge også. Du kan ikke holde på å produsere 5 nye øl i uka. Det er et jag, og det sliter dem ut.»

Nå tar Tom inn øl som ikke er nye, men som ikke har vært distribuert i Norge før, mens øl som tidligere kun har vært solgt til barer nå blir tilgjengelige på Vinmonopolet.

«Untappd har vært en glede, men dæven for en ulykke det har vært også.»

Ølfestival

«En ting jeg har tenkt på, og som jeg ha fått med alle leverandørene mine på, er å lage min egen ølfestival. Jeg SKAL gjennomføre min egen en gang, og så se hvordan det går. Den skal være her på Kvål, og den skal ha et industrielt preg.»

På ønskelista over bryggerier til festivalen, står også de beste norske som Salikatt, Monkey Brew og LERVIG.

«Med den lineup’en jeg har, kan dette bli bra. Og det kan skje fortere enn man tror. Alt er jo så kjedelig nå når alt er kansellert», avslutter Tom.

Mens vi gleder oss til festivalen, kan Toms mange kunder i regionen også glede seg over at han bygger en liten bar i lokalene sine for prøvesmakinger og slikt. Den er fortsatt under oppussing, men vil snart stå klar; Noen øl står allerede på kjøl. BR kommer gjerne tilbake!

Hva tenker du?

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.