Sakte død for serveringsindustrien

I går kl 15.57 gikk det ut en epost fra Bente Mellegård, skjenkesjefen i Stavanger kommune, til alle byens serveringssteder. Eposten bar tittelen “Høring – nye lokale tiltak i forbindelse med koronaepidemien”. 

I eposten varsles det om at kommunen vurderer å redusere skjenketid/åpningstid på grunn av Covid-19. Ny stengetid skal bli klokken 22, mens skjenkingen skal avsluttes klokken 21.30.

Høringsfristen er i dag kl 12.00. Beslutningen er nok i praksis tatt.

Pandemien

Pandemien er forferdelig. Den rammer oss alle – friske så vel som syke. Vi kommer alle til å merke det i lang tid fremover til tross for at en vaksine synes å være like rundt hjørnet.

Som samfunn er vi endret for alltid. Endringene blir verre om vi ikke evner å ta vare på hverandre – om vi ikke evner å behandle hverandre med omtanke og respekt.

18 timer

18 timer er altså fristen kommunen gir en industri som allerede blør til å uttalte seg om en beslutning som vil ha enorm betydning for dens levebrød – og for størrelsen på lønningsposen til alle industriens ansatte.

Ikke rart vi leser i avisen i dag at flere barer er i ferd med å stenge ned.

Vi har snakket med mange barsjefer. Én forteller at de i helgen som var kun hadde 20% av normal omsetning. En annen, sjefen for en svært populær bar, kunne fortelle at på fredag forrige uke var omsetningen omtrent halvparten av det normale. Og dette er før åpningstiden kuttes med ytterligere to timer.

“Steng oss ned”

Serveringsbransjen har jobbet knallhardt for å rette seg etter stadig endrede og ofte uklare krav fra kommune og stat. Dette har medført økte utgifter forbundet med bordservering og smittevern. Det har også ført til kraftig reduserte inntekter.

En barsjef i Fargegaten forteller at de jevnt over har ligget på 1/3 av normal kapasitet for å kunne opprettholde pålagte avstand mellom gjestene. De fleste gjestene har vært samarbeidsvillige og har innfunnet seg med at de har måttet bestille drikke via app – selv om enkelte ikke har villet, eller kunnet, benytte seg av nettbaserte løsninger.

“Vi gjør det beste ut av situasjonen og holder hodet over vannet,” var tilbakemeldingen fra Fargegaten for en knapp måned siden.

Nå blir det brattere. Fargegaten er i ferd med å bli blekere. Byen er i ferd med å bli anemisk.

“Steng oss heller ned”, forteller en barsjef denne uken i et lønnlig håp om at staten vil dekke 70% av faste utgifter, at utleiere vil være med på å ta byrden (det var mange fagre ord og litt mindre action da utestedene stengte ned i vår) eller bli satt i en virtuell gapestokk, og at staten tar ansvar for alle som havner på NAV.

Svært alvorlig

Industrien har jevnt over tatt smittevernet på alvor. De aller fleste har gjort sitt ytterste for å ikke bidra til smittespredning – og smittespredningen har jevnt over vært lav noe statsministeren bekreftet da hun nylig poengterte at det er trygt å gå ut så lenge man følger reglene. Utestedene har bidratt til at liv har blitt berget ved at de har tatt tiltakene på alvor og innrettet seg, selv om det har gått hardt ut over livsgrunnlaget deres. De burde fått medaljer for sin innsats.

Da føles det blodig urettferdig at alle skjæres over en kam og blir straffet – på nytt og på nytt.

Nå blir Stavanger, og alle andre byer, fattigere. Nå forsvinner utestedene – våre viktigste møteplasser. Stedene hvor vi har funnet lykke og livspartnere eller bare en partner for natten, møtt venner nye som gamle, slukket sorgen, lettet hjertet, spist og drukket godt, beriket livene våre og delt opplevelsene med våre kjæreste.

Ryktene om forestående konkurser har svirret i bransjen lenge selv om alle påstår at de har det bra.

Kompensér!

Pandemien går mot sin ende, men for utestedene er den hardeste tiden kommet. Mange vil stenge ned nå. Enda flere vil stenge dørene, kanskje for godt, når regningene kommer på nyåret. Da skal utsatt moms betales. Da skal tilbakebetalingen av kriselånene begynne. “Det blir en tøff vinter og vår for mange”, forteller en aktør i Fargegaten.

Utestedene må kompenseres for den situasjonen de har blitt satt i, men tiltakene som er lansert til nå er for små og kommer for sent til å redde bransjen.

Det er ikke godt nok.