Expedition Fargegata

Øvre Holmegate. Bedre kjent som #Fargegaten. Gata som forsvant i storbrannen i 1860 men som har oppstått som en påfugl fra asken. Gata hvor husene er malt med en fargepalett som må ha blitt påtenkt av noen i tung LSD-rus, godkjent av noen med særs velutviklet fargeblindhet, og utført av noen som hater estetikk og tradisjoner i likt monn.

Gata med de psykedeliske trehusene som ville passet perfekt som kulisser i enhver surrealistisk barnetvserie – du blir nesten skuffet over at Hopsi Deisi eller Hinkelpinkel ikke kommer dansende over brolegningen.

Om Pompel og Pilt – som skremte vettet av en hel generasjon – hadde blitt filmet i farger, så er det disse fargene NRK ville valgt.

Reparere!

Gata som er så rikt utsmykket at den ville fått Liberace til å fremstå som en ultrakonservativ pietist.

Gata som har blitt en turistattraksjon og sannsynligvis er den Stavangergata det blir tatt flest bilder i.

Gata som er byens bankende hjerte.

From Hanekam with love

Hvem hadde trodd at noe så formelt og kjedelig som «Miljøverndepartementets pilotprogram for miljøvennlig byutvikling under temaet Sentrumsutvikling» skulle avføde noe så avsindig og unikt? Kul kultur, ass.

Men la oss glemme fargene…

Ok, det funker ikke….

La oss forsøke å ikke tenke på fargene i noen minutter, for Fargegata er først og fremst Ølgata. Her ligger, med få unntak, alle de beste ølbarene i Stavanger. Strekningen fra På Kornet i vest til Bøker & Børst i øst – en avstand på 170 meter og en høydeforskjell på la oss si 15 meter – skal være Stavangers ølmekka.

Hva kjennetegner de ulike barene? Hva skiller dem fra hverandre? Hvem har best øl? Hvem har mest øl? Hvem har det mest unike utvalget? Hvem har de vakreste gjestene, den hyggeligste betjeningen og de reneste toalettene? Hvem tilbyr uteservering og hvem har den beste maten? Spørsmålene tårner seg opp, men frykt ei. Redaksjonen i BR satte seg som mål å besvare alle spørsmålene du ikke visste du hadde om Fargegata. Vi dro ut, inkognito, for å smake minst en øl på hvert sted. Vi kom hjem med mange svar, men manglende systematikk i notatføringen gjør at dette ikke er den mest detaljerte guiden.

1 gate, 7 barer, 3 menn. Vi gjør dette slik at du slipper. #BrewolutionHjelperDeg

Her er vår guide til Øvre Holmegate.


Nedre Øvre Holmegate, der På Kornet, Bar Bache og Gulating Pub holder til, regnes ikke som en del av #Fargegaten. Dette er selvsagt diskriminerende overfor de duse, organiske fargene byggene her har. De fungerer som en fargebuffer – en sone for fargeakklimatisering som man bør bruke litt tid i før man oppsøker selve #Fargegaten dersom man vil unngå å bli overveldet. Det er mange som har blitt svimle og småkvalme av å bevege seg for tidlig opp i høyden. Vi tok ytterligere forholdsregler ved å først ta turen ned i Valberggata for å starte med en burger på Shack. Det anbefales.

Shack
Shack har ikke bare juicy burgere, det har også en ølliste som vasker gulvet med svært mange av barene i Øvre Holmegate. Shack trekker veksler på Kornets ølkompetanse fordi Gunnar Ellingsen er involvert begge steder. Stedet har til og med sin egen APA på flaske brygget av Jåttå. Og det er et helt eget brygg, ikke bare Studen in disguise. Den har lettere maltbase og annen humleprofil og stod godt til burgerne. Om du vil teste flere typer, kan du bestille en planke. Lokalølprofilen overgår alt vi ellers så. Av 15 øl er kun to utenbys fra.


På Kornet
Er vi på På Kornet? Eller På Kornet? Eller bare på Kornet?

Uansett.

Dette stedet eies, blant annet, av Lervigs egen Mike. Og Haffy som driver stedet har for lengst kommet ut av skapet som Lervigfil. Dermed er det alltid mye øl fra den kanten på kran her.

Idet vi kom ned trappen ble vi møtt av Mark Knopflers begrensede stemme og skjønte at Haffy umulig kunne være på jobb i dag.

Som på ØST liker man å leke seg med fargekritt på menyen. Noen har tatt minst mellomfag i kalligrafi.

Byens beste tavle?

Stedet er kjent for å ha dårlig mobildekning. Ikke så rart, det føles som en bunkers. Få streker på mobilen er en god unnskyldning å ha i bakhånd om noen lurer på hvorfor du ikke har tatt telefonen på noen timer, men det byr ofte på problemer for betalingsmaskinene.


Bar Bache
Utenfra har stedet en viss marin sjarm. Det ser ut som et sted som burde hete Sjømannsstuen eller Maritimt Museum eller noe. Men vi vet at stedet har en hemmelighet. En godt gjemt hemmelighet. Her satses det på surøl.

Vi ser ikke snurten av noe surt når vi kommer inn. Og når vi åpner menyen blir vi forvirret. Første side har øl, men ingen sure. Vi må bla om både en og to ganger for å komme til Nirvana. Her kan menyen med fordel snus rundt slik at godsakene får førsteplassen.

Noe annet Bar Bache har, er verdensrekord i salt popcorn. Vi må kutte ut salt i en uke for å komme ned på anbefalt nivå. Ikke for å klage, det var gratis og det ble spist opp mens vi delte en flaske fra Cascade i en bås ved vinduet. Selv Ringnes-glassene kunne ikke ødelegge opplevelsen.

Vi likte stedet. Det har en egenartet britisk pubsjarm. Så vidt vi husker, er dette det eneste stedet som ikke har uteservering. Korriger oss gjerne.

Toalettet trenger dog en oppussing.

«PUSH DIS»


Gulating Pub
Tingsmennenes Heim. Her kommer tre (Dri)Tingsmenn til! Oppoverbakken fra Bar Bache føltes grei å forsere. Dette er det bratteste partiet i løypa, men vi var lette og fine i steget.

Menyene er TV-skjermer. Det gir sportsbarfølelse å se så mange TV’er på et sted, og det skal gå sport i å smake på øl. Det er også svært Untappd-vennlig. Sjekker du inn en øl her, dukker det opp på skjermen med det samme.

Utvalget er stort, men rotasjonen ser ut til å være langsom. De har blant annet fortsatt en Dragur-øl på kran flere måneder etter at Gulating-kjeden la ned sitt forsøk på å produsere skikkelig craft.

En av oss gikk for planken. Gratis peanøtter kom raskt på bordet. Vi hadde det hyggelig, men vi hadde stedet helt for oss selv. I løpet av de tre kvarterene vi var der, var det ingen andre kunder innom. Ingen så mye som snuste på døren. Dette mens det var fullt kjør i #Fargegaten. Mangelen på trykk forklarer at så mange av kranølene er greier vi har smakt tidligere; Rotasjonen er ikke stor nok. Vi antar at noe må gjøres for at stedet skal overleve. Er vinduene for store? Er det for lyst? Er folk beskjemmet over å drikke på utstilling? Har ikke folk oppdaget det store flaskeutvalget? Eller er det de høye barkrakkene som holder gjestene unna? Send dine forslag på et postkort til Ole @ Gulating.

Mens vi var der fikk vi tid til et slag sjakk. Ikke at det tar veldig lang tid når en av oss har null peiling og ofrer dronningen i tredje trekk. Andre brettspill var det også å velge i, men vi måtte haste videre.

En brun en. Fra Nøisom.


Cirkus
På dette sirkuset er det ikke dyr, men den øvre middelklassen som er på utstilling. Det handler om å se og bli sett på Cirkus – i hvert fall etter at de gamle har gått hjem. Og så handler det om øl.

Classic look på Cirkus

Vi liker godt menyen deres. Den har et klassisk utseende som minner om kinoer i USA; Sorte bokstaver sirlig plassert side om side mot en hvit bakgrunn. Skandinavisk minimalisme. Men ordene, de er pure filth: Her er listet opp den ene lekkerbiskenen etter den andre. Vi må allikevel trekke noen poeng for lav lokalprofil. Det pleier da være mer enn 1 lokaløl på menyen her? De har noen til på flaske og boks, men vi ville ha fatøl og måtte ty til øl fra Østlandet, Danmark og Sverige.

Man kan velge mellom 0.4-glass og «snitt» som er cirka 0.18. De er priset ganske likt per volumenhet. En økonom ville nok ristet på hodet av det og ønsket å premiere de som velger det største glasset, men for oss som vil prøve så mye forskjellig som mulig er små glass ideelt. Her kan man teste masse øl uten å gå i metning.

Det er mye liv på Cirkus selv tidlig på kvelden. Så mye liv at de ikke tar contactless. Det er for mye trøkk til det. For lett at noen ved en feiltakelse betaler for en annens øl.

Normalt står det en popcornmaskin på baren, men den var der ikke denne kvelden. Pølsene skal være gode, men vi var fortsatt mette og ville heller ha mer drikke, så vi gikk på Hanekam.


Hanekam
Ølutsalget er begrenset her. Det går mest i drinker og kaffe.

Da en av oss var her tidligere i år, hadde han en bisarr samtale med bartenderen:
– Jeg vil gjerne ha en Margarita
– Det har vi ikke.
– Du får til en Margarita?
– Chili Margarita? Ja, det har vi!

Men denne gangen skal vi bare ha øl. Det er ikke mye som frister på kranene, men vi går for stedets eget øl, laget i Bergen hos 7 Fjell. Vi er unisont enige om at dette er det dårligste ølet vi har drukket fra den kanten, men antar at det forlot bryggeriet i bedre stand enn vi får det servert i. Har det stått for lenge? Det var bob bob og lite solid.

En ting skal Hanekam ha: De har mye spennende kunst.

Det er et svært populært sted, men det sikter seg nok inn på en annen type kunde enn oss øltickers. Bakhagen og takterrassen var fine steder å henge – hadde bare været vært bedre.

Hanekam – you’re gorgeous, but what’s with the beer?


Fri Bar
Vi var kjapt innom bare. Her var det lite øl som fristet – ingen craft å oppspore. Hyggelig sted, men ikke noe for oss. De spilte svært god musikk, noe vi fikk nyte mens vi senere satt utendørs på Bøker.


Bøker og Børst
Utvalget er bra på Bøker. Her kunne vi godt ha blitt lenger om vi ikke måtte videre. Alle fant noe interessant å drikke. Bøker er et hyggelig sted. Et sted hvor man like gjerne kan komme for å ta en kopp te som en øl. Det føles nedpå og hjemmekoselig. Vi liker at bordene står tett slik at det er naturlig å inkludere nabobordene i samtalen. Veldig sosialt.

Vi satte oss som sagt ute. Heldigvis inntil veggen og ikke helt ute mot gaten, for så langt rekker ikke persiennen. Et eldre par på et av de ytterste bordene fikk føle gudenes vrede da det brått satte i med en tropisk regnstorm. Er det mulig å også sikre disse bordene mot vårt vanligste vær?

I motsetning til på Cirkus, har økonomen satt ølprisene her. Det er bare omtrent 15 kroner billigere å gå for lite kontra stort glass. Så, Go Large!

Om du vil ha luft, men ikke sitte ved gaten, har stedet også en fin bakhage. Men gateplan er et prima sted for people watching. Anbefales, men sørg for at du har persienne over hodet om du ikke vil ha vann i ølet.


Vi kikket også kjapt innom Finkel, samt Frk Pihl og Blyge Harry i tverrgaten Østervåg, men ingen av stedene hadde noe spennende på kranene.

 


Så. Dommen.

Vi skal utelate Shack fra dette. Meget bra sted, men i feil gate for vår øvelse. Og så er det flaut for de fleste barene at en burgerjoint gruser dem både i ølutvalg og lokalprofil.

For å forsøke å svare på spørsmålene vi startet med:

Alle stedene har øl, men noen har kun et begrenset utvalg og flere har ikke craft på kran. Nesten alle har uteservering. De fleste kan by på brettspill. Gulating og Bar Bache bød på gratis snack. Mange av barene tilbyr planker. Alle har hyggelig betjening – det var ingenting å trekke på servicen noe sted. Toalettene vi besøkte var rene, men Baches trenger litt TLC. Den beste maten har nok Kornet, som har full restaurant. Ellers skal som sagt pølsa være god på Cirkus.

Det er tre steder som skiller seg ut ølmessig: Bøker, Cirkus og Kornet. Bøker er best på kos, Cirkus er best på vakre mennesker, og Kornet er best på øl. Suverent best. Her er det bredt utvalg, hyppig utskifting og mye lokalt på menyen. Både Lervig, Salikatt og Yeastside var representert. 3 out of 4 ain’t bad.

Så det var der vi avsluttet kvelden. Der vi begynte den. På Kornet.

Klokken 14 er det tomt på Kornet.

Klistremerkeveggen er på dametoalettet. Kikk gjerne innom, men bank på først.


Dette er selvsagt bare et subjektivt øyeblikksbilde. Om du kommer dit og har en annen opplevelse enn oss, så er det helt normalt. At vi ikke er spesielt begeistret for et sted, betyr ikke at det er et dårlig sted – det har bare ikke det akkurat vi er ute etter. Vi hoppet også over et par steder – hverken Armadillo eller Gaffel og Karaffel fikk besøk av oss denne kvelden.

Takk til alle som serverte oss.

2 tanker om “Expedition Fargegata

Hva tenker du?

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.