Helge Andre «Haffy» Hafstad om Upskirts, startups og oppkast

Vi som driver BR bør egentlig være upartiske. Vi bør ikke, for eksempel, ha favorittbartendere. Men vi har det. Det ville vært veldig partisk av oss å si hvem de er, så la oss bare si det slik: De vet hvem de er.

Tegneseriehelten, musikeren, bloggeren, hjemmebryggeren, ølguruen og en av nestorene i det Stavangerske ølmiljøet. Tidligere vokalist i bandene Upskirts og Danger Dudes. Tidligere videoblogger på Full Metal Monkey. Tidligere ølblogger på Die By The Beer. Tidligere hjemmebrygger i DIY Brewing. Tidligere daglig leder av ØST. Medarrangør av What’s Brewing. Styreleder og daglig leder av Kranglefanten AS. Daglig leder av På Kornet. Kjent som Haffy, Dirty Haffy, og Superhaffy (og Helge hjemme hos mamma).

Kort sagt: Helge Andre Hafstad.

LUNCH © B. Lund, distr. strandcomics.no

Haffy – du har lagt ned veldig mye arbeid i å unngå å få en ordentlig jobb. Er det noe du vil anbefale?
Haha, jeg som trodde at det var nå jeg hadde voksenjobb, med arbeidsgiveransvar og det som hører med. Som gründer bør du i hvert fall være innstilt å bruke stor del av tiden din på jobb og du må like det du holder på meg veeeeldig godt. Det anbefales ikke for nybakte foreldre eller folk med kravstore kjæledyr og kjærester.

Kjekke unge menn

I Upskirts sang du om ‘the haze of alcohol’ – når bestemte du deg for å gjøre alkohol til en levevei?
Die By The Beer var jo ”hitten” vår, hehe. Det begynte den dagen en amerikaner mumlet noe om en bar til meg på telefonen, og når jeg så lokalet sånn cirka et kvarter etterpå var det bare noe med det. Sjefen min der jeg jobbet den gangen sa ”Du kan ikke både være her og der”, så da måtte jeg bare følge hjertet. Så da hoppet jeg videre og inn i en ny bransje. Siden har jeg ikke sett tilbake, og ”the rest is history”.

Interessen for øl – hvordan startet den?
Tilbake i tidlig 20-årene samlet jeg på forskjellige ølbokser. Gleden var også dengang å drikke de selvsagt, men nesten alle var jo prikk like i smak. Det var bare lager, så jeg kunne ikke si hvorfor jeg likte de jeg likte best. Det ble bare slik at så jeg noe jeg ikke hadde prøvd, så måtte det prøves. Så oppdaget jeg IPA, vettu. Da var det gjort. Like etter falt jeg for stouter, og før jeg visste ordet av det ble jeg ølblogger. (Etter en utfordring av min venn og sidekick Kjetil aka Bongo Bastard.) Da var det bare å lære seg det man ikke visste eller kunne, så det ble gjort mye grundig research. På mange måter ble dette skolen for å forberede meg til nye eventyr.

Hvilken type øldrikker er du – ticker, geek, oldtimer, hipster? Jakter du hvite hvaler?
Jeg er den type øldrikker som setter pris på de ølene som er virkelig gode, de drikker jeg mange ganger, tester hver batch osv. Et eksempel Lervig sin Supersonic som fortjener å bli drukket MYE mer enn en gang. Herregud, lissom, du kan ikke bare ticke den og ikke gå tilbake til den, da er du en dust! Slik adferd gjør at vi ikke får gode øl på markedet, for man belønner da kun de som lager nye øl hele tiden og ikke gode. Men asså, jeg digger å smake nytt også, spesielt av bryggerier jeg setter pris på.

Fra 2007 da en Tuborg i ny og ne var helt okey

Også MÅ jeg bare si en ting til dere Untappere der ute: Våg å gi litt femmere, da! Det er en grunn til at de ølene som er ratet høyest er amerikanske, og det er ikke fordi deres øl er bedre enn våre. Det er fordi amerikanerne er både snillere og mer patriotiske når de rater. Synes du en øl er knallgod så er det 5. Slutt å tro at du er brygger og at du kan bedre. «Mjaaa var nå bittelitt for lite bitter og kunne hatt litt mindre blomster og humlearoma», come on!!! Gi 5 når den er knallgod, ferdig snakka! Du fikk ikke ”S” i O-fag fordi du var smartest i verden, men fordi du kunne shitten din.

Har du selv noen favorittbar, favorittøl, eller favoritt øldestinasjon?
Barer: Jeg har mange favorittbarer, men kanskje enda viktigere er favorittbartendere – de som gjør at du vil sitte i baren hos dem, småsnakke litt, høre på anbefalinger, se dem jobbe og slite. Det ville vært veldig partisk av meg å si hvem som er mine favorittbartendere, så la meg bare si det slik: De vet hvem de er.

Favorittøl: Lervig Supersonic, Rodenbach Caractere Rougue, Omnipollo Ice Cream Pale Ale, BFM Abbaye de Saint Bon-Chien og den øllen som er i glasset foran meg nå.

Øldestinasjon: København & Brussel blir jeg aldri lei av, men det er ikke det samme lenger fordi Norge har blitt skikkelig bra.

Hva er det beste ølet nesten ingen har hørt om, og finnes det bak disken på Kornet?
Jeg har en øl som er en blend mellom Haand sin Haandbakk, en flemmish red, og en sur stout fra samme bryggeri. Denne har fått ytterligere lagring på fat og er aldri solgt noe sted untatt på bryggeriets egen bar og på festivaler. Og ja, jeg har noen flasker av den, men jeg nekter å fortelle hvilken øl det er eller til hvilken pris. Dette er den type øl som det kun finnes noen hundre flasker av, og den er langt i fra ny.

Nøkkeldag for Kornet

Lervig-Mike kalte Die By Beer sin favorittblogg i et intervju med Aftenbladet. Hva var ambisjonen med bloggen? Hvordan var responsen? Hvorfor forlot du bloggingen?
Hele bloggen var en dokumentasjon i ”learning by doing”-stil. Veldig punk-rock, veldig DIY. Ville vi lære om noe, skrev vi om det. På den måten så måtte vi ”step up”. Samtidig fikk jeg et stort nettverk og fikk smakt masse digg øl. Die By The Beer hadde ingen regler, det var bare livet, lissom – usensurert og ærlig. På mange måter var bloggen ikke mer enn et verktøy for å oppnå det som var dagens fokus som selvsagt varierte. Die By The Beer var en del av livet noen år. Det var lek og utfordring. Det kule med det var at det var så ”down to earth” at det engasjerte masse mennesker. Det kommer fortsatt folk bort til meg og sier ”Eyyy, die by the beer!”

Brygger du fortsatt selv?
Jeg har lagt bryggingen på hylla. Det ble bare for mye å skulle bruke fritiden på å lage øl i tillegg til å jobbe med det og å drikke det. Samme grunn som at ølbloggen ble lagt på hylla. Men det skal sies at jeg lærte mye om øl av å drive med brygging – selve forståelsen for prosessene. Noen ting må man bare erfare, det er ikke det samme å bare lese boka. Også var du kult å vinne 50% av alle konkurransene vi var med på.

What’s Brewing. Når ble du involvert og hvordan?
Jeg ble involvert rett etter de hadde startet, og jeg var frivillig på år en. Blogget om det. Jeg arrangerte musikkfestival-delen som vi hadde første året. Hard rock og metall på høyt plan. Jeg så bryggere som moste hverandre i moshpitten. Det ble neseblod, headbanging og blåmerker på flere. En kompis endte på sykehuset, haha… (Mannen med mullahskjegget som ikke trodde han kunne felles).

Så ble det faglig program de neste to årene. I år har jeg vært opptatt med Kornet og hadde ikke noe ansvar. Jeg var veldig fornøyd med årets festival, spesielt image og markedsføring. Andreas virkelig ”outdid himself”, Dave og James har et nettverk som få kan konkurrere med, og dette er hovedgrunnen til at WB er norges beste internasjonale ølfestival!

Hva er historien bak ØST?
ØST var Mike sin ide. I de historiske, gamle bryggeri lokalene måtte vi jo bare få det til. En destinasjonsbar og en nabolagsbar. Vi brukte et år på å få i gang ØST, mens vi trodde vi skulle smekke det opp på noen få måneder. Vi hadde nesten 4.000 følgere på Face før vi åpna dørene. Det var avisførsteside, som er en historie for seg selv. Aldri har en bar vært så hypa før den har åpnet. Det var kjempegøy.

Jeg husker spesielt dagen 1. September 2015, dagen før vi åpnet. Vi hadde enda ikke fått alle tillatelsene. Jeg satt og drakk kaffe og øl med venner hele dagen. Den dagen ga jeg bare faen. «Nå holder det», tenkte jeg, «Skal de aldri gi oss de jævla tillatelsene som vi skulle ha hatt før Norge, staten og kommunen gikk på sommerferie i slutten av juni?». Det var en kamp i oppoverbakke. Jeg våknet opp sånn halvt hangover dagen etter av telefon fra en Trønder. Det var Per Arne fra Tou Scene, (les med trøderstemme i hodet) ”Vi har fått tilatelsann nå, sjø.” Ok, opp å stå, dusje, møte, alt det der. Hva gjør vi nå? Når åpner vi? Fra før av var vi i et åpningskappløp med Mathallen Stavanger som skulle åpne morgenen etter, altså 3. September. Jeg hadde stått på scenen og tøffa meg på Forum for Unge Ledere. Avisa skrev om det i sakene om østre bydel. Så sier noen: «Kan vi ikke bare sette på øl, vaske og åpne da?» En melding ut på Facebook med info om at jeg skulle klippe skjegget – skjegget jeg hadde sagt ikke skulle klippes før åpning – og vips, før vi var klare hadde vi 100-vis av mennesker i kø. Wifi nettverket kalte vi sarkastisk nok Mathallen den første uka. Det var en crazy kveld. En kveld som mange har snakket om i ettertid. En sånn kveld hvor folk bare var glad for å være der, selv om alt var kaos.

Køen på ØSTs åpningsdag

Den førstesiden i avisen, som jeg nevnte: Det var flere måneder tidligere at jeg våknet til telefon fra en reporter. Han ville ha en kommentar fordi en professor på UiS hadde uttalt at Østre Bydel vil bli den nye Grünerløkka. Joda, jeg kommenterte, la meg igjen. De kom innom og tok et bilde av meg senere på dagen. Dagen etter våkner jeg til 10 ubesvarte anrop, 25 tekstmeldinger og 100 notifications på Face, for da hadde min kommentar eskalert til en førsteside. Snakk om agurknytt, men for all del veldig bra for oss.

I dag er ØST mitt fristed. Jeg er glad og stolt over å ha vært med å starte det og nå går jeg der som gjest og koser meg med digg øl og god mat fra naboen Fortou.

Hvordan er det å starte og drive startups?
Berg og dalbane, mye gøy, oppturer, nedturer, lite fritid, hard jobbing, blod, svette og tårer, eller som vi sa med ØST: Øl, svette & tårer. Sånn heilt seriøst, akkurat sånn! Fornøyde gjester er det som gjør det verd det. Og så den ølen man avslutter dagen med. Bliss.

Hva er planene fremover med På Kornet? Hva ønsker dere å få til?
På kornet er den eneste restauranten i Stavanger som tar øldrikkeren på alvor og den eneste baren som nailer skikkelig barsnacks. Prøv ølpakke neste gang du skal ut å spise hos oss, eller sjekk ut våre Korean Fried Chicken Wings neste gang du tar en øl hos oss.

Vi er, og skal være, byens beste sted for øl på tapp, og byens beste sted for lokal håndverksøl. Det handler ikke om å ha mest, men å være best mulig, da er det viktig med rotasjon.

Vi skal også servere øldrikkeren den maten han skal ha til ølet sitt, enten han er kjøtteter eller veggis. Nå har vi den siste tiden virkelig fått sving på kjøkkenet med innovative kokker. Brisket er signaturretten vår – den er varmrøykt i 26 timer, og bare smelter i munnen. Mmmm. Vi kjører jo også på med gøyale eventer, men de er det veldig vanskelig å promotere i denne byen. Vi har jo knapt lov til å fortelle noen hva som skjer så lenge det er alkoholrelatert. Derfor er vi veldig glade i blogger som Brewolution Rogaland. Håper dere får mange flere følgere.

Nå før jul kjører vi Dansk Smørbrødlunch med rugbrød hver lørdag fra kl. 12:00, med husets egen hjemmelagde snaps. Vi kjører også nattmat på fredag/lørdag slik at du skal slippe å besøke kebaben, BK, eller MacD og heller spise noe skikkelig digg med noe godt i glasset ved siden.

Øl-eventer er det selvsagt mye av, men vi kjører også diverse pop-up i romjulen – både vietnamesisk og mexicansk. Perfekt mat når du er dritt lei julematen. Følg oss på Face og Untappd!

«Kornet»

Skjenkekontrollen i Stavanger er et kapittel for seg. Har du noen opplevelser med dem?
I dag hadde jeg faktisk en politiker innom som spurte meg om det samme. Vi, som ”folk flest” (mener da ikke bare FrP) mener at regelverket må oppdateres, men når Krf, med sine små prosenter, har så stor innflytelse lider hele serveringsbransjen som faktisk prøver å gjøre noe gøy med smak. De eneste som vinner er de som satser på flatfylla, thanks KrF! Blir sint!

Slik jeg opplever det finnes det ikke politisk vilje i Norge til å ta oss inn i Europa alkoholpolitisk. Helvetes rot heile greia. Vi vil bli tatt på alvor! Vi bidrar med mye skatt, slutt med dette jævla tullet.

Skjenken gjør bare jobben sin – de er mennesker som oss – men det som er fucked up er at værstingene aldri blir tatt. Der er det alltid fyll, mens vi andre må passe oss for å ikke bli tatt ved en tilfeldighet. Er du liten, og ikke har stort advokatbudsjett, så blir du slått ned på og brukt som eksempel. Norge har et regelverk på reklame som kun få andre land i verden har, og det setter ting kraftig i perspektiv.

Her et eksempel fra Facebook vedrørende sponsing av post/side: Om du er klassifisert som bar, du blir avvist og får beskjed om at du ikke kan sponse på grunn av geografisk plassering, Norge er da ”in league with”: ”Afghanistan, Brunei, Bangladesh, Egypt, Gambia, Kuwait, Libya, Norge, Pakistan, Russland, Saudi-Arabia, Tyrkia, De Forente Arabiske Emirater og Jemen.” Dette er det vi får når vi støtter forbud mot alkoholreklame. Da vil jeg heller ha en jævla Heiniken reklame på TV innimellom. Så kan jeg i hvert fall få lov til å fortelle gjestene mine hva vi holder på på en skikkelig måte, uten å måtte bruke oppfinnsomt språk.

Hva er det verste med å drive bar? Tørke opp oppkast, kranglete kunder, folk som bestiller «en øl» eller noe helt annet?
Oppkast og krangling er jo ubehaglig, men veldig sjelden. Folk som bestiller ”En øl!” gir man en pils. Utfordringen blir når man har ”To Øl” på tapp og de sier ”To øl!”, ehhh….

Forresten spilte jeg en gang i et band som het Oppkast. Vi laget bare kule sangtitler. Det er det beste bandet jeg noen gang har spilt i. Det var ingen krangling – ikke engang med «tromissen».

Hva mangler Stavanger som ølby? Hva kan vi gjøre med det? Hva stopper oss?
Vi mangler unge mennesker som drikker god øl. Her er fortsatt øl litt gubbete. ”Drink less drink better”, som vi sa på ØST. ”Lager is for people who likes to pee a lot”. Neida, men sånn helt seriøst; Når man ser på prosenten, så er ikke craft beer dyrere enn vanlig pils. Om det er ”bang for your bucks” man er ute etter, så gjør en rimelig IPA bedre nytte enn en pilsner på en av byens mange overprisede steder med inngangspenger. I Køben så drikker studenter mye mer craft beer enn her, og der er prisskillet fra bodega til hipsterbar mye, mye høyere enn i Stavanger.

Vi trenger også en mulighet til å fortelle folk hva vi faktisk holder på med. Media kan godt skrive mer om våre eventer. Og da mener jeg mer enn bare hva som skjer av finkultur samt det som skjer i Fargegata og Vågen.

Hva tenker du om fremtiden for Stavanger? Er øl den nye oljen?
Nye oljen, nei! Jo bedre det går for oljen jo bedre spiser og drikker folk. Øldestinasjon er vi allerede. Bare se på What’s Brewing hvor over 60% av de som kommer er tilreisende.

Hva bringer fremtiden for Haffy?
Det er ikke lett å si. Først må jeg drifte Kornet en stund til. Vi jobber hver dag med å skape trivsel og interesse. Hele tiden jakter vi nye, gode bryggerier og øl, nye eventer vi kan skape, opplevelser vi kan gi. Om det er ting vi kan gjøre for å bli enda bedre, så setter vi veldig pris på all feedback vi får.

Uansett hva fremtiden bringer så ønsker jeg jobbe med mennesker og miljøer.

Fra standen på Gladmat da Kornet og Shack hadde en collab

Dette er nr 2 i en serie med lengre intervjuer. Det første var med Craig Norman og det finner du her.

En tanke om “Helge Andre «Haffy» Hafstad om Upskirts, startups og oppkast

  1. Tilbaketråkk: Julekveldsøl | BREWOLUTION ROGALAND

Hva tenker du?

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.